Sosiologisk journalist

Tekst: Natalie Kristiansen

De fleste sosiologistudenter kjenner seg nok igjen i en usikkerhet rundt fremtidige jobbmuligheter. Man får ofte høre at en bachelorgrad ikke er nok og spørsmål fra bekjente om hva man kan jobbe med når man er ferdig kan være ganske kjipt å svare på. Nettopp fordi man ofte ikke er helt sikker selv.

Det var derfor jeg i løpet av sosiologistudiene ved UiO var aktiv i Arbeidslivsgruppa, hvor vi dro på forskjellige bedriftsbesøk. Etter et bedriftsbesøk hos NRK og TV2 kom barndomsdrømmen om å bli journalist tilbake. Jeg var omtrent halvveis i sosiologistudiet, men jeg bestemte meg for å fullføre. Det ble altså en bachelor i kultur og samfunnsfag med spesialisering i sosiologi, 40-gruppe i kriminologi, mer studielån og et utvekslingssemester i Berkeley. Men var det verdt det når jeg uansett skulle begynne på et nytt studie?

Jeg er nå ferdig med mitt første år på bachelorstudiet i journalistikk i Volda. Et studie som er praktisk rettet, men samtidig legger vekt på en god teoridel i bunn. Som journalist kan man jobbe med flere av temaene sosiologien tar for seg, nettopp fordi begge tar for seg samfunnsspørsmål. Det jeg opplever som fordelen med journalistikkstudiet sammenlignet med sosiologistudiet er at det er mer praktisk rettet og det leder til en konkret yrkesvei. Selv om den i disse dager er litt ekstra tøff.

Tidligere journalist og utenrikskorrespondent Hans-Wilhelm Steinfeld har i et intervju etterlyst mer grunnfag i sosiologi blant dagens journalister. Flere av dem som underviser i journalistikk har noe sosiologi i fagbakgrunnen sin og det dukker ofte opp henvisninger til sosiologer eller sosiologiske teorier i journalistikkstudiet. Derfor skulle man tro at sosiologi er relevant for journalister. Sosiologistudiet har, som universitetsstudier flest, lært meg å være kritisk, analytisk og selvstendig. Men hva konkret kan jeg bruke sosiologien til som journalist?

1. Jeg har en forståelse for hvordan samfunnet henger sammen og hvordan strukturer og institusjoner påvirker oss.
2. I møte med mennesker kan jeg til en viss grad forstå hvordan oppveksten og miljøet har påvirket han eller henne.
3. Spesialisering i kriminologi kommer godt med i kriminaljournalistikk, som er et spennende tema.
4. Nysgjerrighet på hvorfor ting er som de er og på andre mennesker har bare blitt enda større.
5. Jeg kan gjøre en diskursanalyse av en politisk debatt.

Jeg liker altså å tro at jeg ser samfunnet med sosiologiske briller innimellom. Selv om jeg underveis i studiet ikke helt visste hva jeg skulle bruke bachelorgraden til, og jeg dessverre forvillet meg inn på ulike forum som diskuterte hvor ubrukelige de som studerer sosiologi er. Jeg vil påstå at de tar feil. Vi omgir oss sosiologiske spørsmål daglig og samfunnskunnskap er alltid viktig. Problemet er kanskje bare at sosiologien kan brukes til så mangt. Enten det er som basiskunnskap i andre studier eller du blir spesialist innenfor et bestemt område. Man kommer kanskje ikke så langt med en bachelorgrad i sosiologi alene og det er vanskelig å få jobb som journalist, men sannsynligvis kan disse fagområdene brukes godt sammen fordi sosiologien gir en basiskunnskap som er god å ha med seg. Selv vurderer jeg å ta en mastergrad i sosiologi senere, nettopp fordi jeg ønsker å bli en enda bedre samfunnsviter.