Siste stopp før frihet?

En ny masteroppgave tar for seg utfordringer ved overgangen fra soning til frihet for innsatte i Bergen fengsel.

Bjørnar Blaalid

(Foto: Privat)

Min masteroppgave

Det er mye god forskning rundt om i norske masteroppgaver i sosiologi. I spalten «Min masteroppgave» deler ferdig uteksaminerte studenter av sine funn.

Bjørnar Blaalid (f.1986) leverte i september 2016 masteroppgaven «Livsløp og soning: En biografisk studie av innsatte i Bergen fengsel om deres fortid, nåtid og fremtid».

Masteroppgaven kan leses i sin helhet i UiB sitt åpne arkiv.

Tekst: Bjørnar Blaalid.

I november 2016, 2 måneder etter jeg leverte og forsvarte min masteroppgave, arrangerte Bergens Tidene skrivekonkurranse for innsatte i Bergen fengsel. Her kunne de dele sine opplevelser med leserne, og prosjektet «Historier fra Bergen fengsel» fikk tilslutt inn hele 56 bidrag, omtrent like mange bidrag som der er fengselsplasser på avdelingen hvor jeg gjennomførte min studie.

At så mange innsatte ønsket å engasjere seg i skrivekonkurransen vitner om at samfunnsrelevansen i å la mennesker fra utsatte og sårbare grupper i samfunnet uttale seg, fremdeles er høyst aktuell. Diskusjoner om straff og soning figurerer ofte i nyhetsbildet, men gjerne uten at innsatte får mulighet til å delta.

Gjennom å ha snakket med innsatte som fremdeles befant seg i et soningsløp ville jeg derfor se nærmere på om innsatte lar seg påvirke av hva debattene som reises utenfor murene. Hadde de det eksempelvis for «godt» på en åpen avdeling hvor de alle hadde muligheter til å gå i jobb og skole? Er det «systemet» som er fienden eller aksepterer de innsatte sin situasjon? Hvilke håp, drømmer eller planer går en innsatt med når de tenker på tiden som kommer etter løslatelsen?

[…] Begynte å ruse meg mye og da begynte ting liksom virkelig å rakne. Når du begynner å ruse deg i tillegg til å gjøre kriminalitet og du ikke har jobb så lever du et sånt flyktig dag liv. Sånn «dagbande» liv. Du har ikke noe faste holdepunkter og ingenting betyr noe. Så det at jeg ble tatt og satt i fengsel var jo egentlig på en måte en litt sånn vekker for min del. Nå er det kanskje på tide. Dette er en mulighet til og kanskje komme i det riktige sporet. […]

Den innsatte (i oppgaven fikk han tildelt navnet «Remi») hadde en turbulent fortid med rus og negative opplevelser. Remi slet med å tilpasse seg, både sosialt og til autoritetsfigurer og tidlig fikk han diagnosen ADHD. Sykdomsbildet var en faktor Remi trakk frem når han forklarte hvordan han hadde klart å falle så langt ut på skråplanet og ende opp i fengsel. Oppholdet i fengselet hadde likevel blitt en vekker.

Remi hadde nå lyst å ta tak i sin egen livssituasjon og han håpet selv å komme inn i et bedre spor. Grunnlaget for denne oppgaven er de ulike bakgrunnshistoriene og opplevelsene til de innsatte, slik som Remi.

En av hensiktene med oppgaven var å gi innsatte anledning til å fortelle dem på utsiden hvordan det er på innsiden av et fengsel. Det er gjerne lett å konkludere med fengselet som et slags endelig stoppested for de som har gjort noe galt, men her legger flere av dem sine planer for fremtiden. Siden jeg startet på sosiologi har fengselet som samfunnsfenomen for meg vært interessant. Straff, krenkelser, disiplin og tilbakeføring har vært temaer jeg utforsket i min bacheloroppgave. Jeg lot derfor ikke muligheten gå fra meg når jeg kunne vie mitt masterprosjekt til de samme temaene.

Det overordnede temaet i masteroppgaven gjenspeilet jeg i tittelen på oppgaven: «Livsløp og soning: En biografisk studie av innsatte i Bergen fengsel om deres fortid, nåtid og fremtid». Jeg ønsket å få svar på spørsmål knyttet til soningen og livene til de innsatte. Ved å benytte et livsløpsperspektiv kan en analysere fremstillingen de innsatte gir om sin nåtid, fortid og fremtid ut ifra den sosiale konteksten de inngikk i.

Livsløpsperspektivet var inspirert av arbeidene til Glenn Elder og hans teoretisering om at livsløpet er basert på fem nøkkelprinsipper: utvikling i livsløpet, agency, historisk periode og geografisk plassering, timing ved avgjørelser og linkede liv. For min studie ble livsløpsperspektivet også sentralt for å kunne ta opp tid og tidshorisonter som aktuelle konsepter for hvordan de innsatte formet sine tanker om fremtiden.

Oppgavens metodologi og oppbygging

Problemstillingen belyste jeg gjennom en eksplorerende studie som i stor grad bygget på Glaser & Strauss sin Grounded Theory metodologi. Åtte mannlige innsatte ved den åpne avdelingen, stilte til intervju som foregikk i fengselet. Den biografiske tilnærmelsen gjorde det mulig å krysse inn på ulike perioder i de innsattes liv og jeg satt tilslutt igjen med et rikt og omfattende datamateriale.

Videre foretok jeg en typologisering. Ut ifra sine beskrivelser av kriminelle handlinger og viktige kjennetegn, ble de innsatte plassert i en av fire typologier: «rasjonell og planleggende», «skråplan», «profesjonell løpebane» og «impulsiv» Under er tabell 9 fra oppgaven som oppsummerer typologiene med de kjennetegn som de innsatte selv understreket som viktige i sine liv.

Tabell 9. side 120 i masteroppgaven

Typologiene hadde en sentral funksjon i min oppgave ettersom jeg gjennom dem kunne analysere casene oppimot hverandre. Ved å benytte en konstant komparasjonsmetode ble funnene generert ved å sammenligne de innsattes historier. Ettersom arbeidet var «grounded» baserte jeg ikke studien på noe etablert teoretisk rammeverk. I stedet ble rammeverket utformet ved å se til mitt eget datamateriale.

Fengselshverdagen

Til å forstå underliggende dimensjoner ved de innsattes hverdag hentet jeg særlig inspirasjon fra Goffman sitt begrepsapparat for å se nærmere på de innsattes livsverden og hvordan innrulleringsprosesser kan være med på å krenke de innsattes selv. At det på avdelingen dannet seg uformelle fellesskap blant de innsatte, som en reaksjon mot den formelle hierarkistrukturen, var noe jeg beskrev med bakgrunn i litteratur hentet fra fengselsforskere som Mathiesen (motstand og rehabilitering), Clemmer (prisonisering) og Christie (straff og systemkontroll).

Særlig var de innsatte opptatt av at de befant seg på en tillitsavdeling. Her mente flere av dem at fengselet og betjentene fikk for mye makt ettersom de kunne straffe alle former for uønsket oppførsel med å sende den innsatte tilbake på lukket avdeling.

Følelsen av å bli begrenset på små eller store måter i soningshverdagen ble her en påkjenning. Det uformelle fellesskapet på avdelingen var også interessant å få kjennskap til. Her ble det avdekket at de innsatte var svært kritiske til å måtte sone med sedelighetsdømte. Den hierarkiske strukturen dikterte derfor at denne lovbruddsgruppen befant seg «på bunnen» i de ulike boenhetene. De ble utsatt for mye trakassering, noe som virket å være akseptert blant de innsatte som jeg snakket med.

På andre siden av gjerdet eksisterer en verden som de innsatte etterhvert skal vende tilbake til, og drømmer og planer for fremtiden blir viktig.
(Foto: Simon Brass, Creative Commons license)

Fortiden og forventninger knyttet til fremtiden

Ettersom analysen var inndelt i tre faser (fortid, nåtid og fremtid) om de innsattes liv, var bakgrunn og oppvekst viktig for å kunne gi et innblikk i betydningsfulle hendelser i de innsattes liv, som igjen ledet til typologiseringen jeg foretok meg. Kunnskap om hvor de innsatte kom fra var viktig for å kunne forstå hva de innsatte ville videre med sine liv. Her var jeg inspirert av Nilsen sin anvendelse av planer, håp og drømmer som underkategorier for å analysere de innsattes beskrivelser og relatere dem til tid og tidshorisonter.

Konkrete planer var her mulig å skille ut gjennom at de hadde en tydelig forankring i tid og rom, mens drømmer og håp var gjerne vagere beskrivelser uten noen klar tidshorisont. De mer ressurssterke innsatte i mitt utvalg, knyttet særlig planer opp mot å begynne i jobb eller skole etter løslatelse. Særlig var det tydelig at de innsatte som jeg plasserte i skråplan-typologien heller beskrev sine framtidsutsikter mer som drømmer og håp, da alle i denne gruppen hadde lite å komme tilbake til og anstrengte forhold til familien.

Selv om de åtte innsatte gikk en usikker fremtid i møte, var alle på det tidspunktet jeg intervjuet dem i gang med å forberede tiden etter fengselsoppholdet. Noen var allerede etablerte med jobb og familie mens andre igjen hadde lite å gå til. Livet de hadde på utsiden gjenspeilet seg her i hvordan de så på sine framtidsmuligheter. Enkelte av de ressurssvake innsatte mente at fengselet burde tilrettelagt bedre for å sikre en god tilbakeføringsprosess.

Andre igjen var relativt fornøyde med behandlingen, men gjerne kritiske til begrensinger som gikk utover dem selv. De fleste i utvalget var likevel samstemte i at en åpen avdeling innbydde til lettere tilgang og kontakt med omverden, noe de betegnet som positivt ved å sitte på åpen avdeling.

Refleksjoner rundt å benytte biografisk materiale

Det er først når en er ferdig at en ser hvor omfattende ens arbeid er. Å analysere beskrivelser fra både nåtiden, fortiden og fremtiden merket jeg kanskje ble i drøyeste laget for rammen til en masteroppgave. Likevel følte jeg at ved å gå så i dybden i mitt biografiske materiale var belønningen der i form av et rikt datamateriale. Materiale som igjen gjorde det mulig å dele åtte fullverdige «historier fra Bergen fengsel». Kanskje en av dem vant BTs skrivekonkurranse?

Litteraturliste

Christie, N. 2004. En passende mengde kriminalitet. Oslo, Universitetsforlaget.

Christie, N., Middelthon, E. W., Braaten, B. & Middelthon, E. 1982. Pinens begrensning, Oslo, Universitetsforlaget.

Clemmer, D. 1958. The prison community, New York, Holt, Rinehart and Winston.

Elder, G. 1994. «Time, Human Agency, and Social Change: Perspectives on the Life Course» Social Psychology Q., 57, 4-15.

Elder, G. H. 1999. Children of the great depression : social change in life experience. Boulder, Colo, Westview Press.

Glaser, B. G. & Strauss, A. L. 1967. The discovery of grounded theory : strategies for qualitative research. New York, Aldine de Gruyter.

Goffman, E. 1961. Asylums : essays on the social situation of mental patients and other inmates, New York, Doubleday.

Mathiesen, T. 1995. Kan fengsel forsvares?, Oslo, Pax.

Mathiesen, T., Study, I. f. t. & Delinquency, T. o. 1965. The defences of the weak: a sociological study of a Norwegian correctional institution, Tavistock Publications.

Mayer, K. U. 2009. «New Directions in Life Course Research». Annual Review of Sociology.

McKinney, J. 1969. «Typification, typologies, and sociological theory». Social forces, 48, 1-12.

Nilsen, A. 1999.» Where is the future? Time and space as categories in analyses of young people’s images of the future». Innovation: The European Journal of Social Science Research, 12, 175-194.

Ryder, N. 1965. «The cohort as a concept in the study of social change». American sociological review, 30, 843-681.

Silverman, D. 2011. Interpreting qualitative data : a guide to the principles of qualitative research, Los Angeles, SAGE.

Ugelvik, T. 2011a. Fangenes friheter : makt og motstand i et norsk fengsel, Oslo, Universitetsforlaget.

«Kriminelle utlendinger tar ferien i norske fengsler» Aftenposten 20/10 -11.

http://www.aftenposten.no/norge/Kriminelle-utlendinger-tar-ferien-i-norske-fengsler-287462b.html

«Reglene om bruk av isolasjon i norske fengsler bør endres» Aftenposten 04/04 -16. http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/Reglene-om-bruk-av-isolasjon-i-norske-fengsler-bor-endres–Petter-Wille-54797b.html

http://www.bergenfengsel.no/innsatte.html

http://www.kriminalomsorgen.no/straff-i-fengsel.237611.no.html

http://www.oslofengsel.no/10-time.html