Samiske votter i et kjønnsmessig perspektiv

Hva forteller fargene oss om kjønn? Hvordan gjøres kjønn i et samisk samfunn?

Tekst og foto: Kristin Green Johnsen

Som et lite avbrekk fra masteroppgave og metodelesing, så reiste jeg til Tysfjord, for å være med på den samiske votteutstillingen til etnolog Erika Nordvall Falck fra Jokkmokk i Sverige. Min nysgjerrighet rundt denne utstillingen var i utgangspunktet ikke basert på forestillinger om kjønn, men en mulighet til endelig å få tak i mønster av samiske votter fra dette området.

Som sosiolog, eller samfunnsviter, blir man gjerne oppmerksom på fenomener som er interessante å studere når man ferdes rundt omkring, enten det er i butikken, på bussen eller i ulike sosiale settinger. I det jeg beveger meg rundt i lokalet ved Árran lulesamiske senter og ser på alle de vakre vottene i fargene rødt, gult, grønt, blått, svart og hvitt, så tar jeg meg selv i å tenke: Hva er herrevotter  her, og hva er damevotter?

SAMISK MØNSTERSTRIKK: Karesuandovotter, med border og bånd som finnes mange steder i Sápmi.

Som sosiolog eller samfunnsviter så blir man gjerne oppmerksom på fenomener som er interessante å studere når man ferdes rundt omkring, enten det er i butikken, på bussen eller i ulike sosiale settinger.

En vestlig forestilling
På tross av forestillingen om at vi lever i et likestilt samfunn, så henger de røde og rosa klærne til jenter i den ene enden av klesbutikken, mens mørke klær med dinosaur-trykk til gutter henger i den andre enden. Og er det ikke nettopp slik at vi kjøper rosa til nyfødte jentebabyer og lyseblått til guttebabyer?

Dette kan være et eksempel på at vi konstruerer kjønn og at vi er med på å bygge opp under forestillingen om at rosa er forbeholdt jenter og blått er forbeholdt gutter.

 

Kjønn – et historisk og kulturelt produkt?
Teoretikerne Thomas Laqueur, Michel Foucault og Judith Butler argumenterer for at kjønn er et historisk og kulturelt produkt som stadig er i endring. Begrepsparet sex/gender er brukt i kjønnsforskning, der gender benyttes om det sosialt konstruerte kjønnet, mens når det snakkes om sex, så er det det biologiske kjønnet det er snakk om. Butler er opptatt av at kjønn ikke er en «væren», men en «gjøren». Vi produserer kjønn gjennom iscenesettelse av kjønn, noe vi gjør uten å være det bevisst.

MARNADSVANTAR: «En utställning om mönster, teknik och tradition.»

Vi produserer kjønn gjennom iscenesettelse av kjønn, noe vi gjør uten å være det bevisst.

Gjøres kjønn på tilsvarende måte i et samisk samfunn?
Utstillingen bestod av samiske, mønsterstrikkede votter, med over 100 ulike mønster. Her var både marknadsvotter, høytidsvotter og arbeidsvotter. Nordvall Falck fra Jokkmokk hevder at menn brukte gjerne rosa og kvinner brukte ofte blått i eldre tid. Verken mønster eller farger markerer «kön och genus» i de strikkede vottene, for det er noe som hører til vår tids forestilling, i følge Nordvall Falck.

Nordvall Falck viser videre i sitt arbeid med mønsterstrikk at vi idag tenker at rosa og rødt passer best til jenter og kvinner, men det er fordi vi er påvirket av normer som råder i det samfunnet vi lever i i dag, mens det er en fremmed tanke i det eldre materialet. I følge Nordvall Falck er rødt, rosa, gult, blått og grønt er ingen «genusmarkører», noe heller ikke mønstrene er, men samme mønster anvendes av både kvinner og menn. Er det samiske samfunnet i mindre grad et kjønnsdelt samfunn?

 

Eksamenstid og kreativitet
Innimellom lesing til eksamen og jobbing med masteroppgaven, så melder trangen seg til å være kreativ og denne gangen ble det strikking av Karesuando-votter.

 

Kilder

Falck, E. N.

Hardersen, B. (2006). Rosa og blå speilinger – På jakt etter kjønnede betydninger i fjernsynstilbudet til førskolebarn. Universitetet i Oslo: Institutt for medier og kommunikasjon.

Johnsen, H. D. Hva er kjønn?

Kristin

Om Kristin:

Kristin Green Johnsen (40) har en bachelor i sosiologi og er i gang med andre året på master i samfunnsvitenskap med fordypning i sosiologi, ved Nord Universitet i Bodø.

Hun er mamma til tre, en på 16, ei på 15 og en på 12 år og bonusmamma til en på 23 år. Hun er spesielt interessert i samisk språk og kultur, og liker å holde på med duodje (samisk håndtverk). På fritiden er hun nestleder i samisk foreldrenettverk, og står bak ideén om en samisk språkkafé i Bodø, som hun er prosjektleder for.