NTNU-studentene mangler faglig forum

I det siste har medblogger Sigurd Martin Nordli Oppegaard og jeg jobbet med et prosjekt. Vi ønsker å skape et sterkere sosiologimiljø i Trondheim, spesielt for bachelorstudenter. Begge starter på det tredje året av bachelorgraden nå til høsten og begge har savnet en plattform for å snakke fag utenfor forelesningssaler og seminarer.

Linjeforeningen bidrar med både sosiologifestival og fagdag og Trøndersosiologene holder jevnlig møter, men jeg mener at studentene mangler et rammeverk for å dyrke sin interesse for sosiologifaget. Mange bachelorstudenter dropper ut etter første året og det virker som endel ikke føler at sosiologien kan brukes til noe nevenyttig. Høy frafallsprosent og lite engasjement for det en holder på med går hånd i hånd.

Vi tror grunnen blant annet er at vi mangler et forum, og en tilknytning til det fagstoffet som leses.

I Trondheim er det mange gamle studenttradisjoner, og NTNU Gløshaugen er kjent for sine ingeniørlinjer. Linjeforeningene er eldgamle, skikkene obskure og fadderperioden kan tidvis minne mer om helvetesuker fra militæret, men med mye høyere promillenivå da selvfølgelig. Alt fra rebusløp med horrible poster som er både ekle og nedverdigende til utmattende oppgaver som å krabbe teipet og kneblet gjennom sentrum.

De kontroversielle fadderordningene og tradisjonene bygget opp under linjene er dog ikke bare for å pine førsteårsstudenter: Det er første steg i å skape et miljø. På NTNU Dragvoll, der humaniora holder til, er slike skikker og strukturer vanskelig å finne.

Jeg mener ikke nødvendigvis at Dragvoll, og i mitt tilfelle sosiologiprogrammet, skal kopiere slike skikker, men bli flinkere til å legge opp til gode fagmiljøer. De humanistiske og samfunnsvitenskapelige linjene i Trondheim henger litt etter i det å samle studentene og skape en stolthet over fagene sine. I Trondheim er det en ganske useriøs «kriging» mellom skolestedene. Ingeniørlinjenene og humanioralinjene er lært opp til å rakke ned på hverandre, men Dragvoll ser nesten alltid ut til å tape. Kanskje er dette på grunn av at ingeniørstudentene i mye større grad er samlet mens Dragvollstudentene er fragmenterte?

Jeg tror en mulig løsning på lavt engasjement kan være å arrangere flere faglige arrangementer, ha en mer strukturert og konsis fadderordning og prøve å skape en «sosiologi-stolthet» hos Trondheimstudentene. Er det noe nettopp denne studentmassen er gode på så er det frivillig arbeid, og jeg tror ikke det skal mye til for at engasjement vekkes. Vi trenger bare et sted å kunne gjøre det på. Det er det Sigurd og jeg ønsker å etablere. I samarbeid med de eksisterende organene som linjeforeningen og instituttet. Vi er for tiden i gang med å utarbeide en mer konkret plan og opprette en komité. Planen vår inneholder blant annet å hente gjesteforelesere og arrangere debatter og quizer. Det er ikke det at det ikke finnes tilbud om dette fra før, problemet er bare at bachelorstudentene aldri møter opp.

Vi vil skille oss fra linjeforeningene, og lage arrangementer og foredrag som gjør at du ikke sitter med følelsen av å være på universitetet. En uformell stemning med faglig innhold er det vi sikter oss inn mot. Det er nok av spennende temaer og gode foredragsholdere som kan være med på å gjøre dette til virkelighet.

Det virker som om alle delene for å kunne skape et større og sterkere sosiologimiljø er til stede. Vi må bare sette de sammen på en måte som gjør at fagfeltet blir spennende. Prosjektet vårt bærer preg av å fremdeles være i idéfasen, men vi har tro på at vi kan få det til. Jeg tror ikke studentene er mindre engasjerte i dag enn før. Jeg tror at lav oppslutning og lite engasjement hovedsakelig skyldes at det ikke finnes et sted å møtes og snakke uforpliktende.

Frem til nå har vi kanskje vært veldig gode til å påpeke hva vi synes er dårlig. Utfordringen blir nå å skape det vi føler mangler.

I fare for å gjøre blogginnlegget om til mer reklame for egne fremtidige arrangementer, vil jeg avslutte med å presisere at de i all hovedsak skal handle om å presentere ulike måter å anvende sosiologien på og hvordan man skal lese den. I forelesningene kan sosiologien fort føles ut som å være noe som er fiktivt og «der ute». Vårt mål er å prøve å dra sosiologien ned på jorda og vise at den kan brukes til å forklare det livet en lever og anvende den på en mer praktisk måte. Om vi klarer det gjenstår å se. Vi har i alle fall en idé og nok av engasjement.

Vi søker etter flere medarbeidere og alle gode idéer tas i mot med takk. Eneste kvalifikasjonskrav er å være interessert i sosiologi.