Mount Sociologica

Sekundærlitteraturen gjorde meg i stand til å bestige det sosiologiske fjellet. Når jeg nå har begynt å lese primærtekster har jeg kommet ned på jorden.

TEKST OG FOTO: Sigurd Martin Nordli Oppegaard

Jeg satt den hvite boka på 700 bibel-tynne sider inn i bokhylla. Eksamen i SOS1001, Sosiologisk teori, var akkurat levert og Ritzer og Stepniskys Sociological theory min eneste og beste venn gjennom siste del av eksamensperioden – skulle få hvile sammen med “Schiefloe” (også kjent som Mennesker og samfunn), Enhet og mangfold: samfunnsvitenskapelig forskning og kvantitativ metode, Gunnar Aakvaags Moderne sosiologisk teori og andre gamle pensumbøker jeg sannsynligvis verken kommer til å bruke igjen eller selge. Sociological theory hadde fått seg et par rifter og noen hundre meter med markeringer mens den oppsummerte arbeidet til de største sosiologene og ga meg et relativt god kjennskap til det viktigste av sosiologisk teori.

MOUNT SOCIOLOGICA: Sosiologisk teori og forskning kan sammenlignes med en stor fjellkjede.

Mitt bilde av sosiologisk teori har riktignok vist seg å være en enormt grov forenkling. Dette semesteret er jeg på utveksling ved UC Berkeley og tar blant annet Loïc Wacquants såkalte “Bourdieu Bootcamp” og leser bare primærtekster. Førsteåret sosiologi på NTNU var det lite primærtekster, vi skulle lese blant annet Selvmordet og et par andre, for det meste empiribaserte artikler, men hovedvekten var helt klart lagt på den store, tunge og dyre sekundærlitteraturen, ofte skrevet av noen “på huset”. Nå har Bourdieu og Waqcuant sammen vist meg hvorfor Distinksjonen er så lang som den er, og at forenkling fort kan bli til feiltolkning.

Jeg liker å se for meg all sosiologisk teori og forskning som en stor fjellkjede. Sociological theory løftet meg høyt opp og lot meg se sosiologien ovenfra. Jeg så hver topp – teoretiker – og hvilke sosiologer som lå nærme hverandre og dannet paradigmer. Jeg forstod relasjonen mellom disse, hvem som påvirket hvem, hvem som brøt med hvem og hvorfor. Noen steder var det snø, andre steder hadde det akkurat gått et ras. Noen topper var vanskelige å skjønne seg på, heldigvis klarte jeg å skjelne silhuetten, mens andre stod der klare, rene og tydelige.

Jeg liker å se for meg all sosiologisk teori og forskning som en stor fjellkjede. Sociological theory løftet meg høyt opp og lot meg se sosiologien ovenfra.

Når jeg nå har begynt å lese primærtekster er jeg kommet ned på jorden. Jeg går tur i fjellet og ser på hver enkelt stein og plante som vokser ved de respektive toppene. Jeg forstår hvorfor fjellet ser ut som det gjør, hvorfor akkurat den toppen er den høyeste og hva den egentlig er bygget opp av. Hver setning inneholder viktige nyanser og presiseringer som man ikke klarer å se fra Sociological theory-perspektiv.

Ikke rent sjeldent kommer jeg over en stein eller blomst som ligner veldig på en annen stein eller blomst jeg har sett et annet sted, på en del av fjellet som ligger langt, langt unna. Det som fra oven ser ut som store forskjeller kan skjule store likheter. Det motsatte er selvfølgelig også sant. Mange av grupperingene jeg gjorde da jeg var hevet over Mount Sociologica viser seg her nedenfra å være både kunstige, forvirrende og misvisende.

Plutselig ser jeg noe som ikke passer inn. Hva gjør det argumentet her? Den busken der ligner jo veldig på den jeg så borte på Goffman-toppen… Forvirret plukker jeg et blad av busken, legger det i lommen og skriver et stort spørsmålstegn i margen slik at jeg kan undersøke denne eiendommeligheten senere. Andre ganger blir jeg overasket og finner noe jeg egentlig ikke lette etter, men som likevel er nøyaktig det jeg trengte.

SEKUNDÆRLITTERATUR: Mange av grupperingene jeg gjorde da jeg var hevet over Mount Sociologica viser seg her nedenfra å være både kunstige, forvirrende og misvisende.

Når jeg nå har begynt å lese primærtekster er jeg kommet ned på jorden.

Nede på jorda, i primærtekstene, lærer du noe som er vanskelig å skjønne viktigheten av når man leser sekundærlitteratur og sammendrag: Å skrive sosiologi. Å produsere god sosiologi handler også om å presentere den på en god måte og en forutsetning for å kunne presentere forskningen sin på en god måte er å kjenne til hvordan andre har gjort det før deg. Introduksjonsbøker og sammendrag viser deg ikke hvordan et logisk, effektivt og interessant sosiologisk argument er bygget opp. For å lære det må man til kilden, til den faktiske forskningen. Jeg mener ikke at min forståelse av Bourdieu er bedre enn Ritzers. Men jeg vil påstå at, med all den tiden og de kreften lagt inn i å studere de faktiske tekstene, er min forståelse av Bourdieu nå blitt bedre enn min forståelse av Ritzers fremstilling av Bourdieu.

Å produsere god sosiologi handler også om å presentere den på en god måte og en forutsetning for å kunne presentere forskningen sin på en god måte er å kjenne til hvordan andre har gjort det før deg.

Er en slik simplifisert reduksjon av det sosiologiske landskapet som SOS1001 og andre introduksjonsfag en nødvendig forenkling eller en effektiv fremstilling av sosiologisk teori? På den ene siden er oversiktsbilder gode å ha. De lar deg manøvrere i grove trekk gjennom landskapet og gir en mulighet til å se det “store bildet”. På den andre siden forvrir disse forenklingene svært ofte teoretikerens opprinnelige intensjon og mening. Det blir ekstra problematisk når man skal lese primærtekster, men med hodet fullt av oppsummeringer og sammendrag man ikke klarer å få med seg hva som egentlig står der, men bare leser det som en repetisjon av det man tror man allerede kan.

Sigurd Martin Nordli Oppegaard

Om Sigurd:

Sigurd Martin Nordli Oppegaard kommer fra Oslo og studerer sosiologi ved NTNU.

Våren 2015 er han på utveksling til UC Berkeley. Han liker saxofon og synkronstup, og har ikke lappen.