Med YouTube mot angst

Tekst: Mathilde Aarvold Bakke

Det skrives mange gode semesteroppgaver som aldri blir lest av andre enn den som retter oppgaven og av den som selv har skrevet den. Jeg vil derfor dele utdrag fra min egen semesteroppgave i faget MEVIT2700 – Medietekster: Teori og analyse. I oppgaven ønsket jeg å undersøke hvordan den britiske YouTuberen Zoe «Zoella» Sugg snakker om angst og panikkanfall i videoen «Dealing with Panic Attacks & Anxiety» | Zoella.

Først litt om Zoe: En britisk YouTuber (en som legger ut videoer på YouTube og har dette som yrke) og livsstilsblogger. Hun legger ut videoer om seg selv, livet sitt og ting hun liker. November 2012 la Zoe ut videoen Dealing with Panic Attacks & Anxiety | Zoella. I videoen forteller Zoe at hun har hatt angst og panikkanfall siden hun var 14 år. Hun beskriver også hva som skjer når hun får et panikkanfall og hvordan hun takler å leve med dette. Videoen er sett over tre millioner ganger, har over 131.000 likes og over 24.000 kommentarer.

Hvorfor deler Zoe dette med omverdenen? Hvordan velger hun å snakke om dette? Jeg valgte å utforske dette, ved å analysere videoen og blant annet gjøre en retorisk analyse. Retorisk analyse, som opprinnelig er brukt til å analysere taler, egner seg godt til å analysere YouTube videoer. Spesielt slike videoer som denne, hvor det YouTuberen sier er planlagt på forhånd.

Her er et utdrag av analysen hentet fra semesteroppgaven: 

Retorikk er praksis eller handling gjennom kommunikasjon (Kjeldsen 2014, 11). I retoriske studier av tekster er man opptatt av tekstens funksjon, hensikt og mål og hvor godt teksten utfyller den funksjonen den er ment å ha. Retorisk kommunikasjon handler om å overbevise og å overtale. For å oppnå dette må taleren utfylle tre funksjoner: Å belære eller dolcere (informere og argumentere), behage eller delectare (sjarmere, underholde og imøtekomme) og bevege eller movere (påvirke til handling og vekke følelser) (Kjeldsen 2014, 14). Retorikkens effekt avhenger av situasjonen, publikumet og hvordan budskapet presenteres (Kjeldsen 2014, 7-8). Individer skaper forståelse gjennom formidling og kunnskap skapes gjennom kommunikasjon (Kjeldsen 2014, 83). «For vi kan aldri unnslippe retorikken. Den er et menneskelig grunnvilkår, nettopp fordi vi griper, forstår og formidler virkeligheten med våre ord og kommunikasjon.» (Kjeldsen 2014, 91). For å overbevise og/eller overtale må taleren appellere til sakens rasjonalitet (logos), tilhørerens følelser (patos) og talerens troverdighet (etos). Ved å appellere til alle deler av mennesket, både til logikken, følelsene og ved å fremstå som troverdig, kan taleren overbevise (Kjeldsen 2014, 94).

Hensikten med videoen «Dealing with Panic Attacks & Anxiety | Zoella» hevder Zoe er å dele sine erfaringer knyttet til angst og panikkanfall, vise hvordan hun kan leve livet og være lykkelig tross lidelsen. Hun vil vise seere som har slike lidelser at de ikke er alene. «The point of this video is to let you know that you are not the only person who feels this way.» (Sugg 2012, http://tinyurl.com/msfplgn).

I en tale starter man med å finne gode argumenter (inventio) og arrangere disse i en hensiktsmessig rekkefølge (dispositio) (Kjedsen 2014, 113). Taleren må appellere til sakens rasjonalitet (logos) ved å bruke logisk argumentasjon (Kjeldsen 2014, 94). Videoen starter med at Zoe forteller at dette kommer til å bli en YouTube-video som skiller seg fra de videoene hun normalt legger ut. Seerne kjenner henne som Zoe, som blogger, YouTuber og som en person som liker materialistiske ting. Dette, hevder Zoe, kommer til å bli en mer personlig video, hvor hun vil gi mer av seg selv med ønske om å hjelpe flere av seerne. Å være en YouTuber betyr ikke at livet ditt er perfekt, hevder Zoe. Hun har lidd av panikkanfall siden hun var 14 år.

Deretter følger en redegjørelse av hva angst og panikkanfall er og hva som skjer når man får dem. Slike redegjørelser, som gjennom bruk av fakta skaper en felles forståelse hos taler og publikum, kalles for narratio (Kjeldsen 2014, 21). Retorisk kommunikasjon handler om å overbevise og overtale. For å oppnå dette må taleren utfylle flere funksjoner, blant annet å belære den som ser videoen eller dolcere (informere og argumentere) (Kjeldsen 2014, 14). Denne delen av videoen fyller denne funksjonen ved å forklare seere som ikke vet hva panikkanfall er hva de er og hva som skjer. Zoe gir detaljerte beskrivelser av hva som skjer under et panikkanfall. Hun forteller om ulike situasjoner hvor hun har hatt panikkanfall og hvordan hun selv opplever dette.

For å overbevise eller overtale må taleren fremstå som troverdig (etos) (Kjeldsen 2014, 94). Zoe er ingen psykiater eller lege. Hun bruker derfor sine egne erfaringer som utgangspunkt når hun forklarer hva et panikkanfall er, hvordan det oppleves og de fysiske reaksjonene som skjer under et panikkanfall. Hun hevder at dette muligens ikke oppleves likt for alle. Som seer har vi ingen mulighet til å vite om det Zoe sier faktisk er sant. Hennes detaljerte beskrivelser av panikkanfallene, er med på å styrke hennes troverdighet og oppleves derfor som mer autentiske. Språket i en tale må være levende og overbevisende. Det er viktig at man lærer seg talen utenat (memoria) slik at man kan snakke uten manuskript (actio) (Kjeldsen 2014, 113). I en YouTube video er det mulig å ta pauser og lese deler av et eventuelt manuskript underveis. Det er også mulig å klippe bort uønskede deler av talen. Språket i videoen er hverdagslig og gir preg av at det som sies ikke er planlagt, men spontant og autentisk. Samtidig er videoen preget av skarpe overganger og klipping.

For å overbevise eller overtale må taleren appellere til tilhørerens følelser (patos) (Kjeldsen 2014, 94). Taleren må bevege eller movere, påvirke til handling og vekke følelser (Kjeldsen 2014, 14). Zoe forteller om en periode i livet hennes hvor panikkanfallene var spesielt ille. I frykt for at hun skulle få panikkanfall lot hun være å gjøre ting hun egentlig hadde lyst til og ble isolert og ulykkelig. Ved å fortelle om denne perioden i livet skaper hun medfølelse hos seerne. Vendepunktet for Zoe var at hun bestemte seg for å ikke la panikkanfallene styre livet hennes, men tok kontroll over sitt eget liv. Hun oppfordrer seerne til å ikke la angsten styre hvordan de lever livene sine og ikke gå glipp av muligheter. De må ta kontroll over livene sine og ikke være redd for å få panikkanfall. Selv om de er veldig ubehagelige er de verken dødelige eller farlige.

«I’m never gonna be this age again. I’m never gonna have this day again. I’m never going to get back the years that I have waisted. Being to terrified to ever leave my house or to miss out on all the memories my friends are making when I sat here, because I’m scared that I’m going to panic.» (Sugg 2012, http://tinyurl.com/msfplgn)

Angst og panikkanfall er en psykisk lidelse. De som har dem har ikke valgt det selv, men de kan velge om lidelsen skal ødelegge livene deres eller ikke, hevder Zoe. Hun ber seerne være tålmodige og ta den tiden de trenger når de gjør de tingene som trigger panikkanfallene. Slik vil angsten gradvis forsvinne. Hun oppfordrer andre som opplever venner eller bekjente med panikkanfall eller angst til å være der for dem på den måten de ønsker. I talens avslutning (conclusio) sammenfatter Zoe argumentene i videoen (recapitulatio) og oppfordrer igjen seerne til å ikke la angst og panikkanfallene styre livene deres (Kjeldsen 2014, 22).

Internett og online-kommunikasjon har ført til nye muligheter for retorisk distribusjon og er en effektiv og målrettet måte å spre budskap på (Kjeldsen 2014, 54). Videoen er sett over tre millioner ganger. Retorisk kommunikasjon handler om å overbevise og å overtale. Målet med videoen er å vise seere som har angst at de ikke er alene, og ved å dele egne erfaringer knyttet til angst og panikkanfall hjelpe dem som lider av dette.

Mange av kommentarene på videoen er positive og mange takker Zoe for å dele videoen og hevder at denne har hjulpet dem. Det er tydelig at videoen utfyller den funksjonen og oppnår det målet den er ment å ha: Å hjelpe og vise solidaritet med dem som lider av angst og panikkanfall.

Videre lesning:
Kjeldsen, Jens E. 2014. Hva er retorikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Ordliste:

retorikk (praksis eller handling gjennom kommunikasjon)
dolcere (informere og argumentere)
delectare (sjarmere, underholde og imøtekomme)
movere (påvirke til handling og vekke følelser)
logos (sakens rasjonalitet)
patos (tilhørerens følelser)
etos (talerens troverdighet)
inventio (finne gode argumenter)
dispositio (arrangere argumentene i en hensiktsmessig rekkefølge)
narratio (redegjørelser ved bruk av fakta)
memoria (memorere talen)
actio (snakke uten manus)
conclusio (talens avslutning)
recapitulatio (sammenfatte argumentene i talen)