Masterlivet

Overgangen fra bachelor- til masterstudiet har ikke vært like hardt som jeg trodde det kom til å bli.

Tekst og foto: Mathilde Aarvold Bakke

For cirka en måned siden begynte jeg på master i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Jeg var forberedt på at overgangen fra bachelor til master kom til å bli hard og at masterlivet ville føre med seg mye pensum, lange timer på lesesalen, flere forelesninger og en tøffere studiehverdag enn bachelorstudiet hadde å by på.

MYE PENSUM: Pensum på masterstudiet er krevende og det er mye å lese. Samtidig har du allerede fullført tre år med sosiologi og kan (forhåpentligvis) en god del allerede.

Den største forskjellen mellom master og bachelor er, etter min mening, pensum. Pensum er krevende og det er mer å lese. Samtidig har du allerede fullført tre år med sosiologi og kan (forhåpentligvis) en god del allerede. Ikke alle begreper, metoder, teorier eller teoretikere er nytt, og pensum (tross i at det er mye å lese) er faktisk overkommelig. Siden pensum er større og vi har eksamen allerede i oktober krever det at man leser mye og setter av tid til å lese hver dag. Gode studievaner fra bachelorstudiet lønner seg å ta med inn på masterstudiet. Selv liker jeg å planlegge semesteret frem til eksamen. Hva skal jeg lese denne uken, når skal jeg ha kommet gjennom alt av pensum og når skal jeg begynne å pugge til eksamen.

Forelesningene våre er også lengre, og vi har flere forelesninger i uken. Akkurat nå tar vi to tipoengsfag, sosiologisk teori og kvalitativ metode, og vi har to forelesinger i uken per fag samt seminar i kvalitativ metode. Forelesningene er i tillegg opptil tre timer lange. Det er lenge å sitte i et auditorium.

Masterstudiet kommer med flere eksamensperioder enn bachelorstudiet. Semesteret er delt i to: Vi tar to fag frem til slutten av oktober, sosiologisk teori og kvalitativ metode, hvor vi har eksamen og innlevering av semesteroppgave i begge fagene. Fra november til desember tar jeg faget Klasse og ulikhet sentrale debatter og har eksamen og semesteroppgave i desember. Til tross for at jeg har vært kronisk eksamensstressa siden vi begynte i slutten av august (og mest sannsynlig kommer til å være det resten av året) er det deilig å konsentrere seg om maks to fag av gangen.

Overgangen fra bachelor til master har altså ikke vært like ille som jeg trodde det kom til å bli.

Mange studenter ved store universiteter kjenner seg kanskje igjen i å føle seg litt ensom noen ganger. Det er lett å drukne i mengden av studenter og føle seg alene. Tilhørigheten til sosiologifaget og samholdet mellom studentene kan føles veldig fjernt når alle fra ditt kull tar forskjellige fag til ulik tid, leser på ulike lesesaler eller deler av campus, og du ser kjente fjes kun på de store forelesningene i innføringsfagene i sosiologi. På masterstudiet er det færre studenter. Vi har vår egen lesesal på instituttet og tar de samme fagene samtidig. Følelsen av å høre til et sted og å være en del av et fellesskap har for meg vært en av de største forskjellene på å være master- og bachelorstudent.

Overgangen fra bachelor til master har altså ikke vært like ille som jeg trodde det kom til å bli. Jeg var overbevist om at jeg i de kommende to årene kunne takke farvel til alt av sosialt liv og tilbringe time etter time på lesesalen eller på forelesning. Hverdagen har derimot ikke forandret seg stort og det hender at jeg må minne meg selv på at jeg faktisk har begynt på master. Vi har mye å gjøre, og tiden frem til eksamen er knapp. Samtidig henger jeg ikke etter med pensumlesing eller drukner i mengden arbeidenn så lenge.

Mathilde Aarvold Bakke

Om Mathilde:

Mathilde Aarvold Bakke (24) er masterstudent i sosiologi ved Universitetet i Oslo.

Hun har en forkjærlighet for sosiale medier, populærkultur og kultursosiologi. Mathilde er bloggkoordinator for sosiologen og leder av Arrangementsforeningen Eilerts PR-gruppe på UiO.

Les flere blogginnlegg av Mathilde her.