Late studenter?

Når forelesere ser oss studenter som late, blir det også lettere å falle for fristelsen til latskap.

Tekst: Mathilde Aarvold Bakke

«Studenter er late.» Dette er noe man hører ofte som student. Studenter sover lenge. De går ikke på forelesninger og seminarer. De begynner å lese pensum rett før eksamen og skriver semesteroppgaver natten før innleveringsfristen. Studenter bruker mer tid på det sosiale, enn på lesesalen.

En av de første tingene jeg lærte som sosiologistudent var at man ikke skal generalisere. Du kan ikke basere hele ditt syn på en gruppe, basert på handlingene til noen få individer innenfor denne gruppen. Allikevel opplever jeg at forelesere ofte omtaler studenter som late, uengasjerte, ukritiske eller umotiverte.

Senest rett før påske brukte en av mine forelesere nesten til minutter på å fortelle at man faktisk må lese pensum. Burde ikke dette være et selvfølge? Noen ganger lurer jeg på hva slags holdninger ansatte ved universitetet egentlig har til studentene sine. Jeg tror at når studenter ofte blir omtalt som late er det lettere å falle for fristelsen å faktisk være lat. En slags selvoppfyllende profeti, så å si.

STUDERE: Noen studenter bruker mer tid på studiene enn andre. Foto: Steven S. /Flickr

Jeg tror at når studenter ofte blir omtalt som late er det lettere å falle for fristelsen å faktisk være lat. En slags selvoppfyllende profeti, så å si.

Måten forelesere snakker om studenter, påvirker hvordan studentene selv ser på seg som gruppe. En fersk student kan bli formet til å tro at det er slik man skal «gjøre» rollen som student. For hva er egentlig poenget med å stå opp tidlig for å dra på lesesalen, hvis foreleserne tror at du sover til klokken tolv uansett?

Jeg tviler ikke på at noen studenter er late. Studentlivet er preget av stor grad av frihet. Fristelsene er mange, kravene underveis i semesteret er få. Ingen henger over skuldrene på deg og passer på at du leser pensum eller setter av flere timer hver dag til å studere. I løpet av et semester har jeg, som bachelorstudent, hatt maks tre semesteroppgaver og tre eksamener. Forelesninger og seminarer er ofte frivillige,  og da er det lett å falle for fristelsen å sove lenge, i stedet for å stå opp tidlig og gå på forelesning.

Samtidig gir, etter min mening, denne friheten oss den beste muligheten til faktisk å lære mye som student. Jeg kan velge selv hvordan jeg vil organisere min egen hverdag. Jeg kan lære utrolig mye, på den måten jeg selv lærer best, uavhengig om dette er å delta på seminarer og forelesninger, lese på egenhånd eller skrive notater og oppgaver. Å lære noe nytt hver eneste dag og ha muligheten til å lære mye om det jeg er interessert i er noe av det beste med studenttilværelsen. Samtidig er det viktig å sette krav til seg selv. Hver eneste dag setter jeg opp en plan for hva jeg skal gjøre, lese eller skrive. Jeg setter høye krav til meg selv og er ikke fornøyd før jeg vet at jeg har gjort mitt ytterste.

LATE STUDENTER: Jeg tviler ikke på at noen studenter er late. Foto: Sarah Giboni /Flickr

For hva er egentlig poenget med å stå opp tidlig for å dra på lesesalen, hvis foreleserne tror at du sover til klokken tolv uansett?

Hvis forelesere sitter med dette bildet av studenter som late, er det synd. For kartet stemmer ikke med terrenget. I følge SSB bruker norske bachelorstudenter 32 timer  på studiene og 11 timer på lønnet arbeid i gjennomsnitt per uke. Flere studenter jeg kjenner, inkludert meg selv, bruker mer tid enn dette. De bruker helger og ferier til skriving av oppgaver og lesing av pensum. De tilbringer hver eneste dag på lesesalen. Noen leser også mer enn det som er på pensum i forbindelse med oppgaver eller av ren interesse. Det er faktisk slik at noen studenter nedprioriterer sosiale aktiviteter for å øve til eksamen, skrive semesteroppgave eller sette seg inn i teori. Noen studenter har ambisjoner og er villige til å arbeide for å nå de målene de setter seg.

Jeg tror at vi studenter må sette krav til oss selv. Vi kan velge å ikke være late. Men også professorene og foreleserne våre kan bidra i dette – ved å ikke fyre opp under fordommer om latskapen vår.

Mathilde Aarvold Bakke

Om Mathilde:

Mathilde Aarvold Bakke (24) har en bachelorgrad i sosiologi fra Universitetet i Oslo og er for øyeblikket enkeltemnestudent. Hun har en forkjærlighet for sosiale medier og kultursosiologi. Mathilde er også leder av PR-gruppen Arrangementsforeningen Eilert, arrangementsforeningen på sosiologi ved UiO.