Khalid Ezat Azam – «video game bureaucrat»

Khalid Ezat Azam er sosiolog og er ansatt som rådgiver hos Medietilsynet, noe som gjør han til en «video game bureaucrat».

mT24AAdDNu7xXUm3vecWWQ6Av_ffmMY-_cmhBMkld0Nw

Khalid Ezat Azam er utdannet sosiolog ved NTNU. Der skrev han mastergraden «Snille drager selger best. En studie av casualiserings-fenomenet i World of Warcraft».

Azam har god bruk for sosiologi utdannelsen på jobb. Han sier selv at han er sosiologisk av natur og bruker sosiologien uansett hva han gjør.

TEKST: Hannah Løke Kjos

– Hva jobber du med?

Jeg er rådgiver hos Medietilsynet med dataspill som spesialfelt, men er også med på å sette aldersgrenser på kinofilmer som filmsakkyndig. Mine hovedoppgaver er knyttet til aldersgrenser på dataspill, informasjons- og kampanjearbeid knyttet til mediekompetanse og forebygging av spilleproblemer. Medietilsynet har rollen som rådgivende instans på dataspill i Norge, noe som i praksis betyr at jeg i stor grad også svarer på alle slags dataspill-relaterte henvendelser fra publikum, media og bransje.

– Hva går arbeidsoppgavene dine ut på?

Dette skiller seg i stor grad mellom langvarige oppgaver og fortløpende oppgaver. Mange av oppgavene jeg arbeider med får jeg følge hele veien fra start til slutt. Det begynner som regel med en eller annen form for kartlegging i forbindelse med formuleringen av et styringsdokument. Det nyligste eksempelet er regjeringens handlingsplan mot spilleproblemer 2016-2018 hvor jeg bidro med faglige innspill og råd om det som angår dataspill. Når slike styringsdokument trer i kraft går oppgaven ut på å finne ut av den beste måten å operasjonalisere målene som blir definert, før man så til slutt faktisk gjennomfører de på «gølvet». Konkrete eksempler på slike oppgaver kan være konferanser, informasjonsmateriell eller rapporter.

Ved siden av denne typen langvarige arbeid er det dagligdagse gjøremål og oppgaver som oppstår. Den absolutt største posten innen dette segmentet er henvendelser som vi mottar på et daglig basis. Dette kan være en journalist som har spørsmål om mediepåvirkning eller en fritidsklubb som er usikre på regler knyttet til aldersgrenser.

For å kunne løse alle disse oppgavene effektivt er jeg avhengig av å være oppdatert på data- og teknologifronten. Derfor bruker jeg mye tid på å lese relevante nyheter, forskning og rapporter. Dette involverer vanlig lesetid på kontoret, men også møtevirksomhet og konferanser.

Sist, men ikke minst har jeg også det siste året blitt en såkalt filmssakyndig. Dette går hovedsakelig ut på å være med i et team som setter aldersgrenser på kinofilmer som skal vises i Norge.

Jeg fikk ganske fort konstatert at min måte å tenke på var sosiologisk, så det var rett og slett kjærlighet ved første blikk

Khalid Ezat Azam

– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?

En gjennomsnittlig dag består som regel av å besvare tre-fire henvendelser fra ulike hold, ett kortere møte og tekstarbeid knyttet til et eller flere tiltak. Nå arbeider jeg for eksempel med å ferdigstille problemstilling, profil og foredragsliste til Medietilsynets tredje dataspillkonferanse som skal arrangeres i slutten av november. Dette involverer rett og slett mye prøving og feiling, og diskusjoner med kolleger. Det kan sammenlignes litt med hvordan man jobber når man skal finne problemstilling, teori og overskrift til en semesteroppgave.

Det viktigste øyeblikket var nok de få sekundene rett etter at jeg for første gang nevnte at jeg hadde lyst å skrive om spill på bacheloroppgaven

Khalid Ezat Azam

– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med da du studerte sosiologi?

Både ja og nei. Jeg begynte opprinnelig på statsvitenskap ved NTNU i Trondheim, og hadde da som alle andre på linja en drøm om å bli diplomat. I løpet av det første studieåret fikk jeg et par tilbakemeldinger på mine semesteroppgaver om at jeg skrev for sosiologisk. Ironisk nok så visste jeg absolutt ingenting om hva sosiologi var for noe på dette tidspunktet, men tok hintet og valgte noen sosiologifag til andrefordypningen. Jeg fikk ganske fort konstatert at min måte å tenke på var sosiologisk, så det var rett og slett kjærlighet ved første blikk. Når jeg så faktisk visste hva sosiologi var for noe (andre/tredje året), tror jeg at min ambisjon enten var å bli forsker, eller en eller annen form for kontorrotte.

– Hvordan fikk du jobben du har nå, og hvilke egenskaper og kvalifikasjoner avgjorde?

Da jeg fullførte sosiologistudiene bodde jeg i Trondheim og søkte primært etter jobb der. Men ved en ren tilfeldighet kom jeg over en stillingsannonse som het: «Er du en erfaren gamer?» på hjemmesidene til Medietilsynet. Jeg søkte på denne, ble innkalt til intervju og flyttet noen måneder senere ned til Østlandet.

Stillingsannonsen etterlyste en yngre person med høyere utdanning, gaming som lidenskap og skriveerfaring. Jeg matchet alle disse kriteriene, og hadde i tillegg skrevet bachelor- og masteroppgave om dataspill. Ved siden av dette hadde jeg jobbet frivillig som spillanmelder i Radio Revolt (Studentradion i Trondheim), og som frilans spillanmelder for NRK.

Jeg hadde rett og slett veldig flaks som tilfeldigvis kom over en stillingsannonse som ettersøkte akkurat den faglige og personlige sammensettingen som jeg hadde. Samtidig hadde jeg nok ikke hatt så mye tilleggserfaring med skriving hvis det ikke var for all semesteroppgaveskriving under sosiologistudiene. Jeg var ufattelig dårlig til å skrive da jeg begynte på NTNU, men lærte fort at det ikke trengte å være sånn etter noen år med sosiologi.

Når det dukker opp nye problemstillinger og trender er jeg veldig rask til å få med meg diskursens "hvem, hva og hvorfor"

Khalid Ezat Azam

– Var noe av det du lærte på sosiologiutdanningen avgjørende for at du fikk jobben?

Jeg kan ikke peke ut den ene eller andre teorien og si at den gjorde at jeg fikk jobben, men det var snarere den åpne holdningen og fascinasjonen for det smårare innenfor sosiologien som hjalp meg med å få den spesialiseringen jeg har i dag.

Det viktigste øyeblikket var nok de få sekundene rett etter at jeg for første gang nevnte at jeg hadde lyst å skrive om spill på bacheloroppgaven. Jeg hadde stort sett skrevet om de vanlige tingene som likestilling, sosial mobilitet og stigma før dette, men var lei av at det aldri føltes som mer enn en øvelse. Jeg tenkte da at jeg ville øke sannsynligheten for å faktisk «bidra» ved å skrive om noe jeg allerede var ekspert på, nemlig dataspill. Berit Skog, som var fagansvarlig, var veldig positiv til dette og jeg ble veldig motivert til å faktisk gjøre dette. Det gikk til slutt veldig bra, og førte etter hvert også til at jeg begynte med spilljournalistikk ved siden av studiene, og har vært med på å forme min karriere siden den gang. Hadde jeg blitt møtt med latter eller himling med øynene så tror jeg nok ikke at jeg hadde jobbet hos Medietilsynet idag.

– Bruker du sosiologiutdanningen din på jobb?

Faktisk i mye større grad enn jeg forventet i forveien. Men som jeg nevnte tidligere så er jeg veldig sosiologisk av natur, så jeg får brukt sosiologi uansett hvor jeg er og hva jeg gjør.

Selv om man ikke har studert for eksempel diskursanalyse spesifikt, så er sosiologiutdanningen veldig god til å lære bort dette ubevisst. Når det dukker opp nye problemstillinger og trender er jeg veldig rask til å få med meg diskursens «hvem, hva og hvorfor». Dette er en veldig nyttig evne når man jobber i et felt hvor utviklingen skjer så fort.

Samtidsdiagnoser er også noe jeg oppfatter som veldig nyttig. I jobben samarbeider jeg med, og møter, mange med pedagogisk eller psykologisk bakgrunn. Som sosiolog opplever jeg at det ofte er nyttig å kunne trekke ut deres problemstillinger fra et individualisert kontekst og se det i sin helhet og som et kontemporært fenomen. Når det for eksempel kommer til spilleproblemer eller overdreven tv-titting ser mange på selve medieuttrykket for å forstå atferden. Her opplever jeg det ofte som mer nyttig å se nærmere på større endringer i menneskers dagligdagse liv og sosiale relasjoner som kan bidra til å forklare fenomenet.