Ingrid Rosendorf Joys har hovedfag i sosiologi med fokus på politisk og økonomisk utvikling. Hun har lang erfaringer fra bistand og interreligiøst diplomati, og er i dag leder av Samarbeidet for tros- og livssynssamfunn (STL).
Tekst: Redaksjonen Bilde: Ingrid R. Joys
– Hva jobber du med?
– Jeg jobber som leder for Samarbeidet for tros- og livssynssamfunn (STL), en paraplyorganisasjon som samler de viktigste tros- og livssynssamfunnene i Norge. STL jobber dialogisk for å bygge ned fordommer knyttet til tro og livssyn, og vi jobber politisk for å sikre likebehandling mellom tros- og livssynssamfunnene.
– Hvordan ser en vanlig dag ut for deg?
– Arbeidsdagene kan være ganske ulike, fra møter med ministere til samlinger med buddhistmunker og stormuftier. Noen dager jobber jeg med politikkutforming, har møter med politikere i departement og på stortinget, mens andre dager går med til å holde foredrag eller forberede konferanser i inn- og utland. Jeg sitter i en del møter med ulike samarbeidspartnere og bruker tid på å svare på mediehenvendelser. Vi jobber for et råd bestående av representanter for de ulike tros- og livssynssamfunnene, så en del tid går med til å jobbe med det. På toppen kommer vanlig organisasjonsarbeid som strategiarbeid, søknader og rapporter. Det er variert og gøy!
– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med da du studerte sosiologi?
– Jeg skrev hovedfagsoppgave om grunnlaget for økonomisk utvikling i Øst-Timor. Jeg har alltid vært opptatt av «resten av verden», og med globalt fokus i studiet begynte jeg arbeidslivet hos en bistandsorganisasjon, Caritas Norge. Nå har jo «resten av verden» kommet hit, så nå synes jeg STL er et utmerket sted for å gjøre en viktig oppgave i vårt stadig mer mangfoldige samfunn.
– Hvordan fikk du jobben du har nå, og hvilke egenskaper og kvalifikasjoner avgjorde?
– Jeg ble bedt om å jobbe som arbeidende styreleder i STL. I et samfunn som blir mer og mer mangfoldig, trenger vi strukturer som legger til rette for tros- og livssynsdialog, og som påvirker politikkutformingen. Både internasjonal erfaring (bistand og interreligiøst diplomati), erfaring fra organisasjonslivet og erfaring fra å jobbe opp mot offentlige myndigheter og media er viktige erfaringer jeg bringer inn i arbeidet.
– Var noe av det du lærte på sosiologiutdanningen avgjørende for at du fikk jobben?
– Da jeg fikk min første jobb, var nok utdanningen mer direkte av betydning. Organisasjonen som ansatte meg jobbet blant annet med en ny strategi på økonomisk og politisk utvikling, og min hovedoppgave og fokus under studiet hadde vært på slike prosesser.
Men også senere i arbeidslivet opplever jeg at sosiologien har gitt meg en solid faglig basis.
– Bruker du sosiologiutdanningen din på jobb?
– Ja, om ikke eksplisitt på daglig basis, er det en viktig del av min faglige bakgrunn. Sosiologien har på mange måter bidratt til måten jeg tenker på, strukturert og ikke-strukturert, samt hvordan jeg resonnerer. Måten jeg angriper en problemstilling på, i en utredning eller mer ad-hoc, bygger nok ofte på sosiologisk teori og metode.
