Høstsemesteret til en sosiologistudent

Jeg er alltid best til å lese rett før eksamen.

Tekst: Melissa Geelmuyden Andersen

August er uten tvil er den beste måneden i semesteret: Sol, varme og skolestart. Etter en lang og kjedelig sommerferie er det alltid godt å komme i gang med studentlivet igjen. Solen skinner i Bergen og det kryr av lykkelige studenter. Ferien er endelig over og både nye og gamle studenter inntar Nygårdshøyden med øl, akademika-nett og sprudlende latter. Jeg har lovet meg selv å være en superstudent dette semesteret og motivasjonen er på topp! Verken jeg eller andre studenter tar oss til bry med å tenke på eksamen i august.

I september henger august sine gleder fortsatt igjen, men nå begynner tankene å svirre. Kanskje på tide å bli en litt mer seriøs student nå? Jeg er litt usikker på om jeg skal fortsette med Hansa hver tirsdag, eller kanskje bli flinkere til å lage gode hverdagsrutiner. Det er fortsatt lenge til eksamen, og med en god kombinasjon av hverdagsrutiner og tirsdags-Hansa, skal det ikke lenger stå på samvittigheten! En fornuftig stemme innerst inne sier at det kan i det minste være lurt å begynne å være forberedt til forelesningene. Løsningen er å dra med meg mine medstudenter på lesesalen, noe som resulterer i 15 minutter effektiv lesning og 45 minutter pause hver time. Tiden for å sette meg inn velferdsmodeller, habitus og Emile Durkheim blir ikke prioritert like mye som jeg hadde håpet på. Likevel har en viss struktur begynt å prege hverdagen min, og med god samvittighet kan jeg gi vennene mine dårlig samvittighet ved å skryte av at jeg har begynt å lese.

SEPTEMBER: I september er det på tide å begynne å lese. Foto: Melissa Geelmuyden Andersen

Kanskje på tide å bli en litt mer seriøs student nå?

Oktober har krysset svingen og det er på tide å skjerpe seg. Det begynner å bli mørkere ute og det regner som aldri før. Som om ikke været gjør meg deprimert nok fra før av, så er det stress og dårlig samvittighet som begynner å skrike etter oppmerksomhet. Obligatoriske oppgaver om fremmedgjøring og kapitalisme begynner å fylle kalenderen og livet er faktisk ikke lenger dans på roser. Apropos kapitalisme, det eneste som kan se positivt ut i oktober er smågodt på tilbud og Halloween. Jeg bruker halloween til å observere latterlige mengder med smågodt bli kjøpt, sinte eldre folk som savner nyttårsbukkene og bruk av kostymer som leder til kulturell appropriasjon. I stedet for å bruke tiden til å skrive ferdig de obligatoriske oppgavene, har jeg heller gjennomført et sosiologisk feltarbeid ved å studere mine medstudenter ramle rundt i pompøse Halloween-kostymer. På grunn av mangel på halloween-kostymer og antall ord på oppgavene mine, blir det ikke noe halloweenfest på meg i år. Heldigvis har jeg kjøpt inn nok smågodt til å overleve en nervepirrende eksamensperiode neste måned.

SNART EKSAMEN: Det viktigste er å beholde roen, gjøre vårt beste og fortelle oss selv at det kommer til å gå helt fint på eksamen. Foto: Artsybee / pixabay

Obligatoriske oppgaver om fremmedgjøring og kapitalisme begynner å fylle kalenderen og livet er faktisk ikke lenger dans på roser.

Det er november og nedtellingen har startet. 29 dager, 17 timer, 37 minutter og 25 sekunder til eksamen. Nå har jeg herved sagt opp leiekontrakten og flytter nå inn på lesesalen med 1 kg smågodt og 8 tunge pensumbøker. De gode hverdagsrutinene som jeg lengtet etter tidligere i semesteret, har jeg endelig fått på plass. 29 svette dager på lesesalen står i vente, og alt jeg klarer å tenke på er konteeksamen og bokstaven E. August sine store ambisjoner har gått i vasken, og superstudenten som jeg skulle være dette semesteret, ble jeg altså ikke. Jeg er alltid flinkest til å lese rett før eksamen, og det er noe av det verste jeg er flink til. Kanskje du er sånn som meg?

Poenget med å være superstudent dette semesteret var for å slippe et møte med stress, lange dager og dårlig samvittighet. Det er ingen tvil om at møtet med veggen i november bygger opp en ny motivasjon til å starte tidlig med lesingen neste semester. En ny ferie er rett rundt hjørnet, og drømmen om å bli den store superstudenten, har vi mulighet til å oppfylle neste semester. Akkurat nå er det viktigste å holde roen, gjøre vårt beste og fortelle oss selv at det kommer til å gå helt fint på eksamen. I det minste har vi smågodt.

Lykke til med eksamen!

DSC_0412

Om Melissa:

Jeg er en 22 år gammel sosiologistudent ved Universitetet i Bergen. Er på mitt tredje år og skal skrive bacheloroppgave til våren.