Facebook og trikoloren

Profilbilder på Facebook kan brukes til å vise empati og uttrykke politiske holdninger.

Tekst: Anne Hirrich

Profilbildene på Facebook handler ikke lenger kun om å presentere seg selv eller å bli gjenkjent av andre som er på Facebook. Det handler fremdeles om identitet, men ikke lenger spesifikt om utseende.

Mange ønsker å bruke profilbildet for å gi uttrykk for et bestemt budskap. Dette er gjerne egne holdninger til et spesifikk tema, blant annet politikk, helse eller idrett. Som oftest handler det om en sak som er allment kjent. En sak som ofte foregår i offentlig debatt eller generelt er dagsaktuell.

De siste årene har det blitt et økende fenomen å gi uttrykk for noe i profilbildet. Etter 22. juli var det vanlig å ha Oslo med et hjerte som siste bokstav som profilbilde. I hovedsak ønsket man å vise sin sympati og støtte til ofrene og deres familie og venner. Når det er ski-VM finner vi flere profilbilder som inkluderer det norske flagget og et antall stjerner som viser hvor mange og hvilke medaljer Norge har vunnet. Kreftforeningens Rosa Sløyfe har også funnet sin vei til profilbildene på Facebook. Hovedsakelig kun i oktober måned med slagordet «vis at du bryr deg». I sommeren i år ble likekjønnede ekteskap lovlig i USA. Dette feiret mange på Facebook ved å legge til et regnbuefilter på profilbildene. I begynnelsen av året, etter angrepet på Charlie Hebdo i Frankrike, florerte profilbildet med ordene «Je suis Charlie», «Jeg er Charlie».

PROFILBILDER PÅ FACEBOOK: Mange ønsker å bruke profilbildet for å gi uttrykk for et bestemt budskap.

De siste årene har det blitt et økende fenomen å gi uttrykk for noe i profilbildet.

I dag bruker mange et filter med fargene av det franske flagget i profilbildene sine. Det er et solidarisk uttrykk, for å vise at man tenker på ofrene i Paris, deres familie og venner. Det er et symbol for å vise at Paris er ikke alene. Man viser sympati og empati. Akkurat som mange gjorde etter 22. juli i Norge. Det er også et symbol på fellesskap og en allmenn utbredt enighet om noe. Det er også en form for virtuell aksjonisme.

Forskjellen mellom Paris og 22. juli er at det franske flagget i profilbildene har blitt et internasjonalt fenomen, mens 22. juli-profilbildet forble mest sannsynlig et nasjonalt fenomen. Er ikke begge hendelsene like tragiske og triste?

TERROR I PARIS: I dag bruker mange et filter med fargene av det franske flagget i profilbildene sine.

Det er godt å se at mennesker bryr seg. Det er godt å se at så mange ønsker å gi uttrykk for sine holdninger og følelser. Samtidig er en det en form for ubevisst eksklusjon. Hva med alle de andre tusenvis av menneskene som dør eller opplever terrorangrep hver dag? Det var sjokkerende å se hvordan Facebook ble transformert til et stort fransk flagg, mens mennesker i Beirut sørget over sine ofrer. Hvorfor viste så få medfølelse med ofrene i Libanon? Etter hvert dukket det opp noen libanesiske flagg sammen med det franske flagget i profilbildene. Det føles likevel ikke riktig. Hvor er den virtuelle profilbilde-akjonismen når det gjelder for eksempel ofrene fra konflikten i Syria? Hvorfor gir ingen uttrykk for hva de mener om flyktningsdebatten? I Midtøsten skjer det daglig angrep på bekostning av sivile liv. For den israelske- palestinske konflikten finnes det heller ingen profilbildeaksjon.

Det er bra og virkningsfull med aksjoner som Rosa Sløyfe da de begrenser seg til en spesifikk måned for å oppnå ekstra oppmerksomhet rundt et tema. Når det gjelder tragiske hendelser eller politiske beslutninger kan denne formen for aksjonisme har en indirekte ekskluderende effekt.

Det er ikke min hensikt å kritisere dem som har slike profilbilder. Som nevnt er det et tegn på at folk bryr seg! Profilbildene er mest sannsynlig laget med gode intensjoner, men samtidig gir man uttrykk for å ekskludere all annen grusomheter i verden. Ekskludering kan nemlig medføre reaksjoner hos den som har blitt ignorert eller sett mindre viktig på. Fortsett å vise at du bryr deg, men jeg ønsker å oppfordre alle til å være mer bevisst på sine handlinger og deres konsekvenser. Jeg antar at den ekstreme oppmerksomheten rundt angrepene i Paris skyldes at hendelsen føles så mye nærmere. Vi kan kjenne at uroen nærmer seg og begynner å bli en del av vår hverdag. Mange har venner og familie i Frankrike. Det er skremmende å tenke på.

Uansett hvor nært eller fjernt en grusomhet finner sted så burde den ikke få oppmerksomhet målt i den geografiske avstanden av hendelsen. Vær bevisst. Tenk helhetlig og konsekvenser.

EKSKLUDERING: Profilbildene er mest sannsynlig laget med gode intensjoner, men samtidig gir man uttrykk for å ekskludere all annen grusomheter i verden.

Anne Hirrich

Om Anne:

Jeg er 27 år ung, studerer sosiologi på NTNU i Trondheim. Jeg liker tverrfaglighet, sjokolade, festivallivet og driver med poledance. Er opprinnelig tysk, flyttet til Norge i 2006, hvor jeg bodde circa fem år på vakre Sunnmøre og flyttet til herlige Trondheim i 2011.

Les flere innlegg av Anne her.