Elitenes biografi

Studier basert på prosopografisk datainnsamling kan gi oss en bedre forståelse av viktige elitegrupperinger i dagens Norge.

TEKST: Gabriel Steinsbekk.

Prosopografi  (gr. prosopo- + -grafi, personbeskrivelse; ansigtsbeskrivelse, red.anm) er studiet av individer innenfor et bestemt sosialt felt eller område, ifølge Broady (2002). Et slikt felt kan for eksempel være det politiske eller det akademiske, eller et område som den norske finanssektoren. Metoden baserer seg på en uttømmende innsamling av data om disse individene. Dataene som samles inn gjennom prosopografi blir sånn sett en form for kollektiv biografi (Charle, 2001).

Målet med en slik kollektiv biografi er å kunne presentere et bilde av den faktiske sosiale oppførselen og de sosiale relasjonene i de institusjonene eller miljøene hvor individene som studeres interagerer med hverandre (ibid.).

Det er altså ikke individene i seg selv som er studieobjektet, men historien og strukturen til feltet som de er en del av. Det er dette som gir sosiologisk mening til posisjonene og karrierebanene eller livsløpene til individene (Broady, 2002).

Gabriel Steinsbekk

Gabriel Steinsbekk.

(Foto: privat)

Min masteroppgave

Det er mye god forskning rundt om i norske masteroppgaver i sosiologi. I spalten «Min masteroppgave» deler ferdig uteksaminerte studenter av sine funn.

Gabriel Steinsbekk leverte sommeren 2017  sin masteroppgave ved Universitetet i Bergen.

«Policyprofesjonelle i Norge-En analyse av tenketanker, PR-byråer og regjeringsrådgivere i et interstitielt policyprofesjonelt felt»  kan leses i sin helhet på UiB sine nettsider.

Historisk metode

En prosopografisk datainnsamling er ifølge Anton Grau Larsen, en av forfatterne bak den danske boken «Magteliten», spesielt godt egnet til å studere eliter og elitegrupper, siden menneskers biografier ofte inkluderer informasjon om noen av de viktigste variablene i denne typen studier (2015:48).

Prosopografi er først og fremst en vanlig metode innen historiefaget, men var også en grunnleggende del av mange av de mest berømte studiene til Pierre Bourdieu (se blant annet Bourdieu, 1988), og det finnes også noen eksempler på at den er brukt i sosiologiske studier av elitegrupperinger i Norge (Hjellbrekke & Korsnes, 2017) og i Danmark (Grau Larsen, Ellersgaard, & Bernsen, 2015).

Utover dette er det en lite brukt metode i norsk sosiologi.

(...) prosopografi lar forskeren gripe og analysere sosiale strukturer som ellers ikke ville vært tilgjengelige

I arbeidet med min masteroppgave brukte jeg en prosopografisk tilnærming til å samle informasjon om ulike policyprofesjonelle grupper fra offentlige skattelister, hjemmesidene til organisasjonene de utvalgte policyprofesjonelle tilhørte, offentlig tilgjengelige CV-er, digitale nyhetsarkiv, virksomhetsdatabaser, og offentlige profiler i sosiale medier.

Kollektiv biografi

Disse dataene ble så brukt til å konstruere en elektronisk database med de ulike individenes kapitalprofiler, basert på 22 kapitalindikerende variabler; indikatorer på utdanningskapital, sosial kapital, økonomisk kapital, akademisk kapital, og bosted. Det er samlingen av disse kapitalprofilene som med Charles ord kan sies å utgjøre en kollektiv biografi av de policyprofesjonelle i Norge.

Å kun samle inn data fra slike åpent tilgjengelige kilder kan by på noen utfordringer. For det første vil ikke all informasjon være tilgjengelig i like stor grad for alle individene. Innsamlingsmetoden gir dermed en form for forrang til de mest offentlige personene i utvalget. Blant annet kan dette komme til uttrykk ved at informasjon om enkelte personer er tilgjengelig gjennom portrettintervjuer i avisene.

Det er viktig å påpeke at det ikke er et mål å samle disse dataene i seg selv, men å forstå forholdet mellom individer ved å analysere dataene

Åpne data

Det vil finnes mer tilgjengelig data om synlige personer, og mindre tilgjengelig informasjon om mindre synlige personer. Sånn sett er det et funn i seg selv i en studie av ulike elitegrupper at det finnes mye åpent tilgjengelig informasjon om et individ, og det er nærliggende å tro at disse individene har en mer fremtredende posisjon i offentligheten og det feltet de er en del av.

En prosopografisk metode med åpne data førte likevel til få tilfeller av manglende data i de policyprofesjonelles tilfelle.

Det er viktig å påpeke at det ikke er et mål å samle disse dataene i seg selv, men å forstå forholdet mellom individer ved å analysere dataene som er samlet inn (Russel & Cohn, 2012). Med andre ord lar prosopografi forskeren gripe og analysere sosiale strukturer som ellers ikke ville vært tilgjengelige.

Elitestudier basert på en prosopografisk datainnsamling tar utgangspunkt i en forståelse av at relasjonene mellom ulike posisjoner i den sosiale strukturen er av avgjørende betydning for å forstå elitegrupperinger, og at en analyse av kollektive biografier kan bidra til å avdekke dette. Likevel er de strukturelle egenskapene som bestemmer adgangen til elite- og maktposisjoner knyttet til individer (Wacquant, 1993).

En prosopografisk metode kan dermed være et svar på hvordan en kan gjøre statistiske undersøkelser som har individer som sin enhet, uten å glemme at det faktiske analyseobjektet er posisjonene og relasjonene i den sosial strukturen (Bourdieu, 1985).

Prosopografisk datainnsamling kan altså bidra til å belyse posisjonene til og relasjonene mellom ulike elitegrupper i det moderne norske samfunnet, som det ellers ville vært vanskelig å undersøke. På denne måten kan metoden la oss bruke den sosiologiske fantasien til å gripe historien og biografien, og relasjonen mellom de to i samfunnet, slik C. Wright Mills har beskrevet det.

Litteratur

Bourdieu, P. (1985). «Social Space and the Genesis of Groups». Theory and Society, 14(6), 723-744.

Bourdieu, P. (1988). Homo Academicus. California: Stanford University Press.

Broady, D. (2002). «French prosopography: definition and suggested readings». Poetics, 30.

Charle, C. (2001). Prosporography (Collective Biography) International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences (pp. 12236-12241).

Hjellbrekke, J., & Korsnes, O. (2017). «Øvst ved bordet? Ein analyse av symbolske kapitalhierarki ved Noregs Banks årsmiddag». Tidsskrift for Samfunnsforskning (1).

Grau Larsen, A. (2015). Elites in Denmark: Identifying the Elites. (Ph.D.), University of Copenhagen.

Grau Larsen, A., Ellersgaard, C., & Bernsen, M. (2015). Magteliten (1. ed.): Politikens Forlag.

Russel, J., & Cohn, R. (2012). Prosopography. Edinburgh: Bookvika Publishing.

Steinsbekk, G (2017) «Policyprofesjonell i Norge – En analyse av tenketanker, PR-byråer og regjeringsrådgivere i et interstitielt policyprofesjonelt felt», Universitetet i Bergen.

Wacquant, L. J. D. (1993). «From Ruling Class to Field of Power: An Interview with Pierre Bourdieu on La noblesse d`État». Theory, Culture & Society, 10, 19-44.