Dag Hareide

Dag Hareide fikk en politisk oppvåkning i USA i 1967 og vendte seg til sosiologien for å forstå samfunnet bedre. Det rustet ham til arbeid i blant annet FN, kirken, skolen og Regnskogsfondet.

Dag Hareide portrett

Dag Hareide er freelancer, skribent og foredragsholder.

Tekst: Pål Halvorsen
FOTO: Dag Hareide

– Hva jobber du med?

For tiden er jeg freelancer, leser, skriver og holder foredrag. Tidligere jobber har bl.a. vært generalsekretær i Naturvernforbundet og Kirkens Bymisjon, arbeid som rehabiliteringskoordinator for FN under hungersnøden i Etiopia og senere koordinator for å lage en nasjonal beredskapsplan mot hungersnød med FN og Etiopiske regjering, rektor Nansenskolen Norsk Humanistisk Akademi, leder for Nordisk Forum for konfliktmegling, kateket og vikarprest i den norske kirke, ungdomsskolelærer, daglig leder for Regnskogfondet m.m. Det interessante er at sosiologi er relevant i alle disse jobbene.

– Visste du hva du hadde lyst til å jobbe med da du studerte sosiologi?

Nei. Jeg hadde våknet politisk etter et år i USA (1967 – 68) og tenkte at faget kunne få meg til å forstå samfunnet bedre. Tenkte ikke på hva slags jobb det kunne føre til. Men jeg jobbet mye under studiene – mest som lærer.

Alle fag beskriver virkeligheten på hver sin måte, og dermed er de for snevre. Sosiologi uten historie, og uten biologi blir ekstremt snevert

Dag Hareide

– Du skriver. Hva skriver du om, og hvordan hjelper sosiologien deg i arbeidet med det?

Jeg har flere prosjekter. Skriver mindre artikler om flere tema som f.eks.. humanisme og nasjonalisme, om hungersnød og mer langsiktig om virkning av teknologiske gjennombrudd innen bio-, robot, info- og nanoteknologi … Jeg tror det er der hvor det er størst sprik mellom det som vil forandre mest i samfunnet samtidig som det mangler en kritisk masse av informerte mennesker som deltar i en offentlig debatt om det. Kurzweil sier at i 2045 er det ikke vesentlige skiller mellom menneske og maskinene. Når maskinene overtar kontrollen og mennesket blir kyborg, hva er da et menneske?

– Hvordan fikk du jobbene dine, og hvilke egenskaper og kvalifikasjoner avgjorde?

Jeg trodde at karakterer var viktig, men det var skuffende få som tittet på det. Tror tidligere innsats i jobber og personlig pågåenhet betydde mye mer.

– Var noe av det du lærte på sosiologiutdanningen avgjørende for jobben du gjør nå?

Sosiologien har gitt meg et språk og et blikk for å analysere samfunnet for å forstå og endre det. Men det kan lett lure deg. Alle fag beskriver virkeligheten på hver sin måte, og dermed er de for snevre. Sosiologi uten historie, og uten biologi blir ekstremt snevert. Dessuten ble sosiologi-språket etter hvert kjedelig. Det egner seg for folk som sitter tilbakelent og beskriver, men for å forandre kan f.eks. et religiøst eller poetisk språk være mye mer effektivt og livfullt.

– Bruker du sosiologiutdanningen din arbeidssammenheng?

Det er uunngåelig. Det sitter i meg, språket, kunnskapen, måten å tenke på.

Les flere Sosiologen i arbeid-intervjuer

Marit Eriksen Wanggaard- Nordea

Alexander Zlatanos  Ibsen- politisk rådgiver

…eller se oversikten over samtlige sosiologer vi har snakket med om hva man kan bruke sosiologien til i arbeidslivet