Boligkjøp og livsløpets gylne rekkefølge

Forventingene til nybakte boligeiere avspeiler ideologiske tanker, skriver Nina Røkkum i dette blogginnlegget.

TEKST: Nina Røkkum.
Bilde: Flickr CC.

Kjøp av bolig er for mange en av livets største investeringer. Mange er på flyttefot før semesteret begynner, enten de skal leie bolig eller sette bo for første gang. Etter mange år som leietakere, har jeg og min samboer kjøpt oss bolig. Et knapt døgn etter visning, var vi rekkehuseiere. I august flytter vi fra 40 til over 100 kvadratmeter.

Det blir nok merkbart å flytte fra en arealeffektiv leilighet uten vinduer, til et rekkehus med flere etasjer og rom. Her er det vinduer i nesten alle rom, og med vindu på kjøkkenet er det mindre sannsynlig at matlaging utløser brannalarm, noe som har skjedd et par ganger i nåværende leilighet. Vi trenger ikke å befinne oss i ett og samme rom til alle døgnets tider.

Mer plass betyr også at gjester ikke trenger å stables i høyden og at vi kan slå ut med armene uten frykt for å rive ned noe fra veggene. Kanskje vi til og med får problemer med å lokalisere hverandre i det store landskapet?

I etterkant av boligkjøpet har det dukket opp tydelige forventninger fra ulike hold, for eksempel nevnes voksenpoeng i mange sammenhenger, vi får spørsmål om innflytningsfest og det forventes at vi i nærmeste fremtid skal få barn.

I etterkant av boligkjøpet har det dukket opp tydelige forventninger fra ulike hold

Disse kulturelt forankrede forventningene kommer ofte til uttrykk gjennom reaksjonene man får fra andre. Da vi annonserte boligkjøpet, kommenterte de fleste på pris og beliggenhet, mens andre kommentarer vekket ytterligere sosiologisk interesse.

Er vi voksne nå?

Ifølge venner og bekjente innebar kjøp av bolig noe nytt og voksent. Flere poengterte at vi gjennom boligkjøpet sanket inn betydelige voksenpoeng. Begrepet benyttes ofte om noe som kan plasseres i voksenkategorier, men hva som er grense for disse kategoriene er imidlertid uklart. Poengene, eller klapp på skuldra om du vil, sanker man inn ved å gjøre noe som voksne vanligvis gjør, men hvor går egentlig grensa for hva som kan regnes som voksent? Er vi voksne fordi vi har kjøpt bolig, eller har vi kanskje kjøpt bolig fordi vi er voksne?

Sosiologisk sett handler dette om forventninger knyttet til livsløpet, samt hva det innebærer å bli voksen. Disse forventningene er kulturelt rotfestet i dominerende verdier og holdninger i samfunnet, og varierer mellom ulike samfunn.

I Norge opplever jeg at folk flest har en drøm om å eie bolig, og regner dette som en del av det såkalte voksenlivet. Boligeierskapet er et symbol på noe trygt og stabilt, mens studentlivet symboliserer mer uforutsigbart.

Da vi fortsatt var studenter, gikk vi en usikker fremtid i møte, mens livet har falt mer på plass etter boligkjøpet. Nå har vi ett sted å forholde oss til, og trenger ikke å leve som nomader lenger.

I tillegg er det økonomisk ulønnsomt å bli på leiemarkedet, selv om vi nå har blitt millionærer med negativt fortegn. I stedet for å betale penger til utleier, betaler vi nå til oss selv. Vi kan også male innvendige vegger i alle regnbyens farger og henge opp bilder uten å få tillatelse fra utleier, samt plante eksotiske vekster i hagen.

Boligeierskapet er et symbol på noe trygt og stabilt, mens studentlivet symboliserer mer uforutsigbart

Store deler av livet dokumenteres på sosiale medier, blant annet gjennom bildedelingstjenesten Instagram. Søker man på voksenkategorier, for eksempel voksenpoeng, får man mange treff. Etter bildene på Instagram å bedømme er boligkjøp ofte forbundet med voksenpoeng. Noen deler selfies med nøklene i front, og påpeker at det var på tide å kjøpe bolig.

På andre bilder står paret og viser frem prospektet med noe sprudlende i glasset, mens de gratulerer seg selv med å endelig ha blitt voksne. Boligkjøpet feires med en skål, noe vi også kommer til å gjøre. Selv om jeg kommer til å dele lignende bilder på sosiale medier, er ikke voksenpoeng et begrep jeg vanligvis bruker. Jeg er rett og slett usikker på hva det betyr og hva som skal til for å bli voksen. Hva annet enn boligkjøp assosieres med voksenpoeng?

Ifølge bildene på Instagram kan man også sanke slike poeng på andre måter, for eksempel ved å fullføre utdannelse og signere arbeidsavtale, men også gjennom mer hverdagslige aktiviteter. Noen legger ut bilder av hagearbeid, og at de tilbereder and til middag. Andre har kjøpt gressklipper eller skiftet bildekk for første gang, som tydeligvis også gir voksenpoeng. Man kan altså sanke inn voksenpoeng gjennom mange forskjellige handlinger, men når har man ferdig innsanket voksenpoengene?

Fra innflytningsfest til familieliv

Vi fikk mange spørsmål om tidspunkt for innflytningsfest i rekkehuset. Dette forventes utvilsomt, noe jeg opplever som normal praksis når man flytter mellom boliger i Norge. Når man blir leietaker eller kjøper bolig, men også når man skal flytte ut av eller mellom boliger, skal det feires. Om festen er nær innflytningsdato spiller ingen rolle, så lenge det blir fest.

Samtidig tok mange det som en selvfølge at to skal bli til minst tre i nærmeste fremtid. Rekkehuset har jo tre soverom og ligger i et barnevennlig område. Barn er sentrale i etablering av familieliv, og i det norske samfunnet er det sterke forventninger knyttet til reproduksjon, samt når og i hvilke situasjoner det passer å få barn. Fordi vi har kjøpt rekkehus, forventer venner og bekjente at vi skal etablere familie.

Man kan altså sanke inn voksenpoeng gjennom mange forskjellige handlinger, men når har man ferdig innsanket voksenpoengene?

Mens de fleste jevnaldrende etterspurte innflytningsfest, var forventningene om å etablere familie uavhengig av aldersgruppe. Det føles som at vi har satt en fot på toget, mens den andre fortsatt står igjen på perrongen, og toget er i ferd med å gå.

Livsløpets gylne rekkefølge

I fjor høst var jeg ferdig utdannet sosiolog. Deretter fulgte en periode dominert av jobbsøknader, og rett før jul fikk jeg napp. På nyåret startet jeg opp som stipendiat ved Institutt for sosialt arbeid ved NTNU, og nå har vi kjøpt bolig. Som nevnt tidligere, opplever jeg at innflytningsfest forventes etter boligkjøpet.

Deretter trenger familielivet seg på. Det ble foreslått av flere venner og bekjente at vi først kunne kjøpe en hund. En hund krever ansvar, men ikke i like stor grad som et barn, ble jeg forklart. Det ble også påpekt at jeg har kommet meg gjennom studentlivet uten å drikke kaffe. Kommer jeg til å sanke inn voksenpoeng hvis jeg begynner å drikke kaffe nå?

Disse eksemplene avspeiler en ideologisk tanke, som går ut på at livet forventes å leves i henhold til det jeg velger å kalle livsløpets gylne rekkefølge. Uttrykket ligner den gylne middelvei, som er en filosofisk betegnelse for å balansere mellom ekstreme posisjoner. Sosiologisk sett handler livsløpets gylne rekkefølge om uformelle normer knyttet til livsløpet, og disse er igjen avhengig av hvilken livsfase man befinner seg i. Livsfasene har ofte ulikt innhold og forventninger knyttet til hva dem skal bestå av.

Ifølge modernitetsteoretikere kan vi nå til dags velge i et tilsynelatende bunnløst hav av muligheter, men på samme tid legger kulturelt forankrede forventninger føringer for hvilken vei livet skal ta. Selv om vi har økt ansvar for hvordan våre liv arter seg, forventes vi å følge en normativ rekke av hendelser i livsløpet.

Flere venner og bekjente befinner seg i en lignende overgangsfase som oss. Det går ofte fort i svingene med voksenpoengene, og det forventes en slags kjedereaksjon etter at man har blitt eier av bolig. Som nevnt tidligere er ikke bare en forventning om ”riktig” rekkefølge, men hendelsene skal også skje raskt etter hverandre.

Nina Helen Aas Røkkum er stipendiat ved NTNU, og har bakgrunn som blogger for sosiologen.no