Delingsøkonomiens informasjonsparadoks

Student Sigurd Oppegaard foreslår en bedre måte å forstå den såkalte delingsøkonomien.

Tekst og foto: Sigurd Martin Nordli Oppegaard


Første november gjorde Airbnb noe interessant. De introduserte noe de kaller «The Airbnb Community Commitment». Alle som ønsker å leie ut eller leie en overnatting via Airbnb må nå akseptere følgende: «I agree to treat everyone in the Airbnb community – regardless of their race, religion, national origin, ethnicity, disability, sex, gender identity, sexual orientation, or age – with respect, and without judgment or bias».

Dette er en respons på at det er blitt påvist at gjester med tydelig afroamerikanske navn har 16 prosent mindre sjanse for å bli akseptert enn gjester med klart hvite navn, og det har kommet kritikk rettet mot Airbnb som følge av dette. Airbnbs “Community Commitment” er basert på en 32 sider lang rapport publisert i september i år.

Denne nye ikke-diskrimineringspolitikken baserer seg ifølge Airbnb på to prinsipper: Inkludering og respekt, med et mål om at «these principles enables every member of our community to feel welcome on the Airbnb platform no matter who they are, where they come from, how they worship, or whom they love». Hvis man ikke aksepterer den nye politikken vil man ikke lenger kunne bruke Airbnb: «The principles of inclusion and respect are important to us and to our community, and we require that all our users abide by this policy. If you do not agree to comply with the policy, you won»t be able to host or travel using Airbnb.»

Videre skriver de: «While we do not believe that one company can mandate harmony among all people, we do believe that the Airbnb community can promote empathy and understanding across all cultures. We are all committed to doing everything we can to help eliminate all forms of unlawful bias, discrimination, and intolerance from our platform. We want to promote a culture within the Airbnb community – hosts, guests and people just considering whether to use our platform – that goes above and beyond mere compliance».

Denne nye ikke-diskrimineringspolitikken baserer seg ifølge Airbnb på to prinsipper: Inkludering og respekt[.]

Airbnb-CEO Brian Cheskey forteller også at de kommer til å slå hardt ned på utsagn og oppførsel som bryter med prinsippene om inkludering og respekt, altså en direkte sanksjonering av uønsket atferd. Men hva dette  egentlig innebærer og hvordan disse prinsippene skal håndheves i praksis er fremdeles rimelig uklart.  Blir brukere som bryter dem aktivt kastet ut? Er dette noe Airbnb innfører for å si at de gjør noe og tar problematikken seriøst, men uten å egentlig endre noe i selve tjenesten?

I tillegg vil Airbnb sette igang tre tiltak: «Open Doors», «Instant Book» og fordomsreduserende trening. «Open Doors» går ut på at brukere som opplever diskriminering – ved å ikke få «booket» overnatting eller får en overnatting kansellert – vil kunne kontakte Airbnb og deretter bli hjulpet med å finne overnattinger hos andre Airbnb-verter eller andre «vanlige» steder. «Instant Book» er en løsning Airbnb har holdt på med en stund allerede. Den går i korte trekk ut på at man kan «booke» en overnatting – hos verter som har gjort seg tilgjengelige for «Instant Book» – direkte, som et hotell, der de er ledige, uten å måtte sende en forespørsel. Til sist gjør de fordomsreduserende trening tilgjengelig for brukere og vil antagelig publisere en form for diplom eller lignende på profilen til de brukerne som har deltatt på dette.

 

Den diskrimineringen som er blitt påvist i Airbnb er på mange måter en naturlig konsekvens av det tjenesten har brukt de siste åtte årene på: Få fremmede til å ville leie ut rom i hjemmet sitt eller hele hjem til hverandre.

Den diskrimineringen som er blitt påvist i Airbnb er på mange måter en naturlig konsekvens av det tjenesten har brukt de siste åtte årene på: Få fremmede til å ville leie ut rom i hjemmet sitt eller hele hjem til hverandre. Skape «tillit», som Airbnb kaller det. Måten de har gjort det har vært å få brukerne til å utlevere mengder informasjon om seg selv til tjenesten og andre brukere, slik at potensielle verter og gjester kan gjøre en informert vurdering om hvem de vil bo hos og hvem de vil ha boende hos seg. Det vil si: Diskriminere.

Dette viser hvordan selv ikke Airbnb-fellesskapet er en sosial orden som oppstår spontant mellom isolerte enkeltaktører, noe det heller aldri har vært. Tjenestens digitale infrastruktur har helt fra begynnelsen produsert «tillit» mellom fremmede og styre aktørenes atferd gjennom vurderingssystemet. Nå blir det imidlertid enda klarere ettersom Airbnb helt eksplisitt fastsetter normer for hva verter og gjester kan foreta seg og hvordan de må oppføre seg.

Droppet personvern for tilgang til Kina
Siden forrige gang jeg skrev om delingsøkonomi for sosiologen.no har det også blitt klart at Airbnb åpner for å dele informasjon om brukerne sine med myndighetene i landene de opererer i. Dette gjelder i første omgang kun Kina (ekskludert Taiwan, Macau og Hong Kong), der Airbnb, gjennom sitt nyoppstartede Kina-kontor, fra 7. desember i år vil utlevere informasjonen kinesisk lovverk krever. Informasjonen som vil bli overført til, lagret, brukt og behandlet av Airbnb China er navnet og telefonnummeret ditt, all informasjon relatert til utleiestedet, inkludert adressen, bestillingsinformasjon relatert til utleiestedet (som detaljer om gjester, bestillingsdatoer og betalingsbeløp) og meldinger mellom deg og fremtidige og bekreftede gjester på utleiestedet.

DELING: Delingsøkonomi-tjenesten Airbnb åpner nå for å utlevere informasjon om brukerne til kinesiske myndigheter.

Norske myndigheter har ikke sikret seg informasjon om personer som leier ut via Airbnb. NHO Reiseliv er positive til det som har skjedd i Kina, og direktør Kristin Krohn Devold, som kaller Airbnb verdens største hotellkjede, krever at også Norge får på plass en slik avtale. Hun mener at alle som leier ut via Airbnb i Norge, i henhold til norsk lov, må levere statistikk og det økonomiske omfanget av driften til myndighetene. På den måten skal de kunne ha kontroll over hvor stor virksomheten er og beregne skatt.

Andre europeiske byer – for eksempel Berlin, München, Hamburg Barcelona, Amsterdam og Paris – har innført reguleringer av Airbnb. Disse reguleringene er ment å begrense korttidsutleien i byene for å hindre at bolighaier presser opp boligprisene for innbyggerne. Airbnb står for tiden midt i et søksmål de har rettet mot lokale myndigheter i New York som har vedtatt en lov som muliggjør bøteleggingen av Airbnb-verter som bryter byens forbud mot utleie av hele hjem i mindre enn 30 dager. Airbnb mener dette vil forårsake «significant immediate burdens and irreparable harm on Airbnb».

Mer informasjon er imidlertid nødvendig for å få kontroll over boligmarkedet, spesielt i Oslo, der mange frykter at bolighaier kjøper leiligheter kun for å leie ut via Airbnb (én av tre kjøper leiligheter de ikke selv skal bo i).

Dette tydeliggjør Airbnbs relasjon til politikken. Det er helt klart rom for å regulere tjenesten, det mangler ofte snarere viljen til å gjøre det. Airbnb viser seg også som en politisk aktør som kjemper mot reguleringer som hindrer driften deres med forslag til alternativ lovgivning. For å få tilgang til det store kinesiske markedet har de også trukket sine strenge informasjonsutvekslingsbetingelser. Personvern trumfer nok ikke potensiell profitt.

Det norske utleiemarkedet er nok ikke såpass stort at våre styresmakter kan ta opp kampen mot Airbnb og kreve informasjon om utleiere og virksomhet under trussel om forbud. Mer informasjon er imidlertid nødvendig for å få kontroll over boligmarkedet, spesielt i Oslo, der mange frykter at bolighaier kjøper leiligheter kun for å leie ut via Airbnb (én av tre kjøper leiligheter de ikke selv skal bo i). Tall fra Airdna hentet inn i november i år viser at av de 5.286 Airbnb-vertene i Oslo, leier 438 ut mer enn én leilighet og at 76,1 prosent av alle objekter på Airbnb-markedet er hele hjem.

TO MARKEDER: Delingsøkonomi går ut på å kommodifisere en vare eller tjenester, og å regulere brukernes atferd gjennom en aggregering av deres vurderinger av hverandre.

Fenomenet og konseptet
Det begynner nok å bli ganske klart for de aller fleste at delingsøkonomi er et enormt svakt begrep for beskrivelsen av dette fenomenet vi står overfor. Ikke bare er det et begrep som ikke lar oss forstå hva dette egentlig handler om, hvordan systemene fungerer og hva de betyr; det er også et misvisende begrep som leder oppmerksomheten mot uvesentligheter.

Et av de bedre forsøkene på å gjøre rede for dette virvaret av tjenester, bedrifter, definisjoner, betegnelser og godt designede nettsider og applikasjoner, er denne modellen fra Manifest-rapporten «Koblingsvirksomhet eller Delingsøkonomi? Konsekvenser av Digital Koblingsvirksomhet og Automatisering for Medlemsgrupper i Handel og Kontor» skrevet på oppdrag fra Handel og Kontor og publisert i slutten av august i år.

Denne modellen klarer å skille mellom digitale tjenester som muliggjør deling av varer, tjenester og informasjon – slik som gode, gamle Wikipedia og Couchsurfing – og de som muliggjør salg av samme goder på et marked der firmaet som en tredjepart tar en andel av betalingen. Aksene kommersiell–ikke-kommersiell og tidsbruk–eiendeler illustrerer godt hva som skiller de forskjellige tjenestene. Den kanskje aller mest treffende definisjonen av delingsøkonomi er «Uber og Airbnb og sånn…». Det er nemlig noe sant i at bare Airbnb og Uber er delingsøkonomi. Disse to tjenestene er delingsøkonomi par excellence, og det konseptet vi egentlig forsøker å forstå, konseptualisere og navngi, er de kommersielle tjenestene – altså den type tjenester som i Manifest-rapportens modell okkuperer de to øverste feltene.

DELINGSØKONOMI: Det begynner nok å bli ganske klart for de aller fleste at delingsøkonomi er et enormt svakt begrep for beskrivelsen av dette fenomenet vi står overfor.

For hva handler det vi intuitivt tenker på som delingsøkonomi – det vil si den måten Airbnb og Uber driver tjenestene og virksomhetene sine på – om? Jo, det handler om å innføre markeder for å regulere atferd på bestemte måter og ta ut en profitt. Det er ikke de aktivitetene disse tjenestene muliggjør som er nytt, det nye er snarere den måten aktivitetene organiseres og styres på. Det fenomenet vi forsøker å forstå handler ikke om at disse tjenestene kobler sammen enkeltaktører via digital teknologi: Delingsøkonomi er en bestemt måte å regulere kommersiell økonomisk aktivitet.

Denne bestemte måten å regulere økonomisk aktivitet, som definerer delingsøkonomien, går ut på å innføre to markeder: Før det første, et tilsynelatende vanlig marked for kjøp og salg av varer og tjenester. Dette er den første og grunnleggende kommodifiserende manøveren. Det spesielle med dette markedet er at tjenesten som innfører markedet ikke eier varene de muliggjør transaksjoner av, men kun den teknologiske infrastrukturen som kobler sammen enkeltindivider som kjøper av og selger til hverandre.

For det andre, et marked i annen betydning enn som en ressursallokeringsmekanisme: Et marked som en informasjonsprosessor. Dette markedet samler hver enkelt brukers vurdering av en annen og aggregerer informasjonen, slik at man får en totalitet av individuelle vurderinger. Aggregeringen av disse vurderingene utgjør i neste omgang den sentrale reguleringen av aktivitetene: Brukerne styres i all hovedsak ut ifra hva andre har ment om dem i fortiden, hva de potensielt kan mene om deg i fremtiden og disse vurderingenes konsekvenser. Dette er en idealisert modell over hvordan delingsøkonomien ble tenkt. Men, som vi så over, har Airbnb sett seg nødt til å innføre en normativ regulering av brukerne siden gjennom «The Airbnb Community Commitment». For heller ikke delingsøkonomien – som all annen teknologi – virker  nøytralt i et kulturelt eller politisk vakuum. En modell for hvordan bestemte delingsøkonomi-tjenester fungerer i praksis er nødt til å gjøre rede for slike betingelser.

Å finne en passende betegnelse gjenstår fremdeles.

Sigurd Martin Nordli Oppegaard

Om Sigurd:

Sigurd Martin Nordli Oppegaard kommer fra Oslo og studerer sosiologi ved NTNU. Han går sisteåret på bachelor og er en av initiativtakerne bak prosjektet Sosiologisk salong. Han liker saxofon og synkronstup, og har ikke lappen.

Les flere innlegg av Sigurd her.