Bård Lahn – klimarådgiver

Sosiolog Bård Lahn analyserer utviklingen i klimaarbeidet til internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken.

Bård Lahn - Regnskogsfondet - sosiolog - sosiologen.no-

Påvirker norske myndigheter

Bård Lahn jobber som rådgiver på internasjonal klimapolitikk i Regnskogfondet.

Han analyserer utviklingen i klimaarbeidet til internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken, og arbeider med å påvirke både norske og andre lands myndigheter slik at resultatet blir best mulig for klimaet.

TEKST: Thomas Torjussen

– Hva jobber du med?

– Jeg er rådgiver på internasjonal klimapolitikk i Regnskogfondet, og jobber også frilans med rådgivning knyttet til klimapolitikk og internasjonalt klimasamarbeid.

– Hva går arbeidsoppgavene ut på?

– Jeg analyserer utviklingen i klimaarbeidet til internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken, og arbeider med å påvirke både norske og andre lands myndigheter slik at resultatet blir best mulig for klimaet. Jeg har særlig fulgt arbeidet med å betale utviklingsland for bevaring av regnskog, og samarbeider tett med miljøorganisasjoner, urfolksgrupper, tenketanker og andre organisasjoner som jobber med dette temaet over hele verden. Jeg bruker også mye tid på å skrive og formidle hva som skjer i internasjonal klimapolitikk. Blant annet har jeg skrevet en bok om FNs klimaforhandlinger, og bidratt til flere rapporter, bokkapitler og andre publikasjoner.

Jeg analyserer utviklingen i klimaarbeidet til internasjonale organisasjoner som FN og Verdensbanken, og arbeider med å påvirke både norske og andre lands myndigheter slik at resultatet blir best mulig for klimaet.

Bård Lahn om jobben i Regnskogsfondet

– Hvordan ser en vanlig dag på jobb ut?

– Det er vanskelig å si hvordan en vanlig dag ser ut, siden de er ganske forskjellige. Men det meste av arbeidet gjøres enten foran en PC, eller i møter med myndigheter eller samarbeidspartnere. Og siden mange av dem befinner seg i andre deler av verden er møtene også ofte foran PCen, på Skype eller telefon. Det er mye lesing og skriving av dokumenter, og diskusjoner med kolleger og samarbeidspartnere. Deretter er det nye møter og diskusjoner der vi for eksempel gir Klima- og miljødepartementet anbefalinger til hvordan vi mener Norge bør forholde seg til en bestemt sak. Jeg reiser også en del for å delta i møter for eksempel i FN eller Verdensbanken, og har i perioder hatt over hundre reisedøgn i året. Men etter at jeg ble småbarnspappa har jeg heldigvis fått mulighet til å roe ned reisingen ganske kraftig.

– Hvordan fikk du jobben?

– Jeg har jobbet med klima- og miljøspørsmål i lang tid, og det er nok erfaringen fra det arbeidet som begynte som frivillig innsats i Natur og Ungdom som har gitt meg de jobbmulighetene jeg har nå. Selv om utdanning selvsagt er viktig, tror jeg ikke man kan overvurdere betydningen av konkret erfaring – særlig når det gjelder tema som kanskje er vanskelig å lære på skolebenken, som hvordan man best kan påvirke myndigheter eller samarbeide internasjonalt.

Mange sier at metodekunnskap fra sosiologien er det som er mest direkte anvendelig i arbeidslivet. Men jeg vil slå et slag for teorien og selve den sosiologiske innstillingen.

Bård Lahn

 – Visste du hva du ville jobbe med da du studerte sosiologi?

– Jeg arbeidet med mange av disse tingene også parallelt med studiene – og det gjør jeg forsåvidt fortsatt, siden jeg stadig holder på å avslutte mastergraden min samtidig som jeg jobber. Siden jeg hele tiden har vært veldig engasjert i klimaspørsmål, var jeg jo også ganske sikker på at jeg ville fortsette å jobbe med dette. Jeg tror det var en stor fordel både å ha konkret arbeidserfaring og å ha engasjement for et bestemt felt før jeg begynte med studiene. Det gjorde at jeg hele tiden kunne relatere teorier og metoder vi fikk kjennskap til som studenter, til de erfaringene jeg hadde fra klimaarbeidet.

– Hvordan får du bruk for sosiologistudiene?

– Mange sier at metodekunnskap fra sosiologien er det som er mest direkte anvendelig i arbeidslivet. Men jeg vil slå et slag for teorien og selve den sosiologiske innstillingen – at vi lærer å se det som skjer rundt oss på en bestemt måte, og å undersøke kritisk fenomener som ellers tas for gitt. Teoretiske verktøy fra sosiologien har gitt meg nye perspektiver på det arbeidet jeg gjør, som igjen har vært nyttig for meg når jeg skal analysere og skrive om internasjonal klimapolitikk. Jeg skulle riktignok ønske at sosiologistudiene på Blindern hadde tatt opp i seg mer av den nyere teoribyggingen, særlig innenfor felt som miljøsosiologi og vitenskaps- og teknologisosiologi. Mye av dette har jeg seinere funnet fram til på Senter for Teknologi, Innovasjon og Kultur, der jeg nå holder på å skrive masteroppgave.