Bacheloroppgaven i retrospekt

Å skrive en bacheloroppgave er kanskje det viktigste du gjør i løpet av bachelorstudiet.

Tekst: Anne Hirrich

Et nytt vårsemester har startet og mange skriver bacheloroppgaven nå. Dette er kanskje det viktigste og mest betydningsfulle du gjør i løpet av bachelorstudiet ditt. I løpet av nesten tre år har du forberedt deg faglig på å skrive denne oppgaven. Nå skal du vise hva du faktisk kan. Kan du skrive akademisk? Kan du knytte sammen teori og empiri? Tenker du selvstendig? Jeg husker at jeg gledet meg vanvittig mye til å skrive bacheloroppgaven. Spesielt i løpet av det siste året på bacheloren kjente jeg trangen til å teste min kompetanse ved å skrive min egen oppgave. Jeg hadde en god del øvelse i semesteroppgaveskriving, som de fleste studenter har, og jeg tok alltid oppgavene seriøst for å få mest mulig læringsutbytte. Likevel var semesteroppgavene lite givende. Vi fikk bestått eller ikke bestått og som oftest fikk man ikke tilbakemelding på oppgavene heller. Jeg var klar for det siste semesteret på bacheloren, men hva i all verden skulle jeg skrive om?

MULIGE TEMAER: Ordsky som viser mulige temaer for bacheloroppgaven.

Et nytt vårsemesteret har startet og mange skriver bacheloroppgaven nå. Dette er kanskje det viktigste og mest betydningsfulle du gjør i løpet av bachelorstudiet ditt.

I faget arbeids- og organisasjonssosiologi ble vi introdusert til mulige temaer for oppgaven. Forslagene skulle tjene som inspirasjonskilde. Jeg fant fort ut at jeg ikke ønsket å skrive om tidsklemma, bemanningsbyråer eller det nye arbeidslivet. Jeg ville ta for meg problemstillinger knyttet til arbeidsinnvandring eller kjønn og etnisitet i arbeidslivet. I tillegg foretrekker jeg mikroorienterte teorier som interaksjonisme og fenomenologi. Jeg visste derfor at jeg ville gjøre en kvalitativ oppgave og undersøke hvordan individer opplever visse situasjoner og hvorfor.

I lengre tid var jeg fascinert av strippebransjen eller snarere stripperyrket. Fascinasjonen var knyttet til enkelt-individers opplevelser som jeg hadde lest om i avisa. Jeg visste lite om selve yrket og ønsket svar på spørsmålene jeg lurte på. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Kan dansere i strippeklubber organisere seg? Hvilke arbeidsoppgaver omfatter yrket? Hvorfor velger noen å jobbe i dette yrket? Hvordan fungerer forholdet mellom danser og kunde? Jeg hadde uendelig med spørsmål som jeg ønsket svar på. Jeg bestemte meg for at bacheloroppgaven var en gyllen anledning til å utforske ubesvarte spørsmål knyttet til dette temaet.

BACHELOROPPGAVEN: Forsiden til bacheloroppgaven min.

Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut? Kan dansere i strippeklubber organisere seg? Hvilke arbeidsoppgaver omfatter yrket? Hvorfor velger noen å jobbe i dette yrket?

Jeg formulerte bevisst en bred problemstilling for oppgaven: Hvorfor velger personer å jobbe som danser i strippebransjen, og hvorfor slutter de i yrket? Å lage en så bred problemstilling kan være tidskrevende i den videre arbeidsprosessen. Derfor anbefaler jeg å formulere en mer spesifisert problemstilling. Når du ikke har et konkret spørsmål å stille i oppgaven vil dette også påvirke datagenereringen. Jeg endte opp med et meget omfattende datamateriale som krevde masse tid og bearbeiding. På tross av dette var denne metoden meget fruktbart i mitt tilfelle, da jeg hadde lite kunnskap om stripperyrket i forkant. Jeg benyttet mange eksempler og historier fra informantene mine i analysen som ga den et narrativt preg.

Jeg valgte først etter gjennomføringen av intervjuene hvilken teori jeg ville bruke i oppgaven. Den sentrale teorien oppgaven bygget på var Arlie Hochschild sin teori om emosjonelt arbeid. Videre har jeg brukt Erving Goffman sitt begrepspar «frontstage» og «backstage» som hjelpemiddel i drøftingen. Hochschild bygger videre på Goffman sine begreper og dermed virket det naturlig å bruke begge i oppgaven. Stripperyrket viste seg å være emosjonelt krevende i henhold til både arbeidsgiver, kunder og arbeidsmiljø.

TEORI: Den sentrale teorien oppgaven bygget på var Arlie Hochschild sin teori om emosjonelt arbeid.

Jeg endte opp med et meget omfattende datamaterialet som krevde masse tid og bearbeiding.

Bortsett fra datagenereringen og informantene, så synes jeg det mest spennende å jobbe med var analysen. Samtidig var det vanskelig å ta så mange valg. Jeg måtte velge bort mange sitater, ellers ville analysen blitt alt for lang. På veiledningen av bacheloroppgaven ble vi faktisk oppfordret til å «kill your darlings». Jeg innså fort at det var slik man måtte gjøre det! Målet er at analysen din til slutt består av det beste av det beste fra datamaterialet ditt. Jeg brukte masse tid på analysen min, den ble også veldig bra, men jeg prioriterte tiden dårlig og hadde lite tid igjen til oppgavens avslutning. Jeg endte opp med å skrive en meget kortfattet konklusjon.

Problemet var ikke at konklusjonen var kort, men at den var lite gjennomført. Jeg leste oppgaven før den muntlige eksamen og innså at jeg ikke hadde fått med alle mine refleksjoner. Jeg anbefaler derfor å sette opp en tidsplan og fordele tiden mellom de enkelte delene av oppgaven. I tillegg anbefaler jeg å notere tanker og refleksjoner underveis når du skriver analysen. Når du kommer til avslutningen har du det meste klart og trenger bare å sette det sammen til en tekst.

Lykke til med skrivinga og ha det gøy med bacheloroppgaven!

anne hirrich

Om Anne:

Jeg er 27 år ung, studerer sosiologi på NTNU i Trondheim. Jeg liker tverrfaglighet, sjokolade, festivallivet og driver med poledance. Er opprinnelig tysk, flyttet til Norge i 2006, hvor jeg bodde circa fem år på vakre Sunnmøre og flyttet til herlige Trondheim i 2011.

Les flere innlegg av Anne her.