«Mitt» Cape Town

Apartheid, rugby og sex-turisme. Studier i Sør-Afrika byr på allsidig lærdom.

TEKST OG FOTO: Marie Svendsen Nerheim

I midten av januar satt jeg meg på flyet til Cape Town klar for fem måneder med utveksling gjennom en UiO-avtale. Søknadsprosess gikk overraskende lett, og jeg gledet meg til å komme til Sør-Afrika, som alle verdens øyne hadde rettet seg mot bare en måned før avreise, da Nelson Mandela døde 5. desember 2013.

Universitetet i Cape Town ble offisielt åpnet som universitet i 1918, noe som gjør det til Sør-Afrikas eldste, og ofte kåret til det beste universitetet på det afrikanske kontinentet. Ryktene tilsier også at universitetet har blitt kåret til verdens fjerde vakreste universitet, noe som definitivt ikke er en overdrivelse. Plassert ved foten av det karakteristiske fjellet Devil’s Peak har universitetet vakker utsikt, mens byggene er store og flotte. Universitetet har studenter fra hele Afrika, samt mange andre internasjonale utvekslingsstudenter. Som en i sistnevnte gruppe har jeg blitt godt tatt imot og ivaretatt. Jeg har bodd sammen med 9 andre utvekslingsstudenter fra USA, Nederland, Sverige og England, noe som har vært veldig sosialt og gøy!

VAKKERT: Her studerte jeg i et halvt år: Universitetet i Cape Town, kåret til verdens fjerdest vakreste universitet.

Plassert ved foten av det karakteristiske fjellet Devil’s Peak har universitetet vakker utsikt, mens byggene er store og flotte.

Marie Nerheim Svendsen om Cape Town University

Mange opplever at kvaliteten på vertsuniversitetene de besøker er lavere enn hjemme på Blindern, mens jeg har opplevd å bli faglig utfordret og lært masse. Særlig innen for sosiologi, da jeg har tatt to fag som har gitt meg en ny innsikt i hvordan sosiologi kan brukes mer praktisk i hverdagen, men grunnfestet i teoriene jeg hadde i bagasjen fra Blinden.

Vi brukte sosiologien for å analysere Black Counciousness Movement; hvordan identitet, gruppedannelse og motstand mot maktstrukturer ble skapt og opprettholdt i denne bevegelsen som oppsto under apartheid. Jeg har brukt sosiologiske teorier i forbindelse med fleksibel turisme; hvordan kjønn, rase, etnisitet, seksualitet spiller inn for å endre eller beholde sosiale strukturer, ved å se på blant annet medisinsk turisme og sexturisme; blant annet hvordan henholdsvis kvinnelige- og mannlige sexturister beskrives forskjellig, der man reiser til for eksempel Thailand for å ”få seg noe”, mens kvinner skal ”finne den store kjærligheten” i for eksempel Kenya. Vi har brukt Foucaults teori om panoptikon i analyser av casestudier om samlebåndsproduksjon i land som Mexico og Kina, for å se på maktbruk og hvilken rolle kjønn, etnisitet og seksualitet også spiller inn her.

Mange opplever at kvaliteten på vertsuniversitetene de besøker er lavere enn hjemme på Blindern, mens jeg har opplevd å bli faglig utfordret og lært masse.

Marie Nerheim Svendsen

I tillegg til sosiologifagene tok jeg historiefaget ’Southern Africa to 1900’, hvor vi fikk en veldig god innføring i landets historie fra nederlendernes kolonisering i 1652 og fram til 1900, som markerte starten på det som skulle bli apartheid-regimet. Det bidro til at jeg fikk en større forståelse både for den tidlige historien, men også grunnlag for å bedre forstå konfliktene som preger Sør-Afrika i dag. Det pirret også interessen min for å lære enda mer, både gjennom videre lesing, reising og  museumsbesøk.

Jeg var takknemlig for å kunne reise hjem fra Cape Town med ikke bare en fin brunfarge, noen surfeskills og noen kule festbilder, men i tillegg også kunnskap og forståelse om landets historie. Det er lett å bare leve studentlivet, både i Oslo og Cape Town, uten å tenke på hvilken historie som finnes bare i bygningene som står rundt i byen du bor i og områdene rundt.

FJELLFORMASJONER: På fjelltur i Sør-Afrika (foto: Andrew Joyce).

Jeg var takknemlig for å kunne reise hjem fra Cape Town med ikke bare en fin brunfarge, noen surfeskills og noen kule festbilder, men i tillegg også kunnskap og forståelse om landets historie.

Marie Svendsen Nerheim

I tillegg til spennende studier er tilværelsen som utvekslingsstudent som kjent også fylt av fantastiske opplevelser med mange nye venner fra hele verden. Det har blitt tid til surfing, vinsmaking, reising, strikkhopp i verdens lengste: 216 meter, safari, fjellturer, fester, restaurant- og museumsbesøk og alt annet som hører storbylivet til. Cape Town har bydd på alt jeg kunne ønske meg og mer til. Det er en by jeg definitivt  kommer til å reise tilbake til, og gjerne også en by jeg kunne tenkt meg å flytte til.

Samtidig jeg har tydelig fått se de store utfordringene Sør-Afrika står ovenfor. I mai ble landets femte valg avholdt, og de feirer i år 20 år med demokrati, mens vi i Norge feirer grunnlovens tohundreårsjubileum – snakk om forskjell!

MANGFOLDIG: Det har blitt tid til surfing, vinsmaking, reising, strikkhopp i verdens lengste: 216 meter, safari, fjellturer, fester, restaurant- og museumsbesøk og alt annet som hører storbylivet til (foto: Michael Currin, Ikeys Vibe)

Cape Town har bydd på alt jeg kunne ønske meg og mer til.

Marie Nerheim Svendsen

Ulikhetene i Sør-Afrika er veldig store. Mange er fattige og strukturene fra apartheid fortsetter å prege samfunnet. De svarte er ofte taperne, noe som henger igjen fra tvangsflyttingen som skjedde under apartheid, da byene var forbehold de hvite, og de svarte ble flyttet til townships utenfor sentrum. I dag ser man fortsatt disse enorme townshipene hvor skolene ofte er dårlige, mange lever i fattigdom med dårlige kår. Gjeng-aktivitet har blomstret opp og det er mye kriminalitet. Politikken som føres i landet er omdiskutert og det har kommet flere anklager om blant annet korrupsjon. Samtidig skal en huske at det tar tid å bygge et velfungerende demokrati, og Sør-Afrika har kommet et langt og viktig stykke på veien dit.

Av hele mitt hjerte vil jeg anbefale deg å reise på utveksling til University of Cape Town, jeg har ikke angret et sekund på at jeg dro!