12 tips for å skrive bedre

Gudmund Hernes deler sine triks for å bli en bedre skribent.

Ja, informasjonsflommen skyller over oss: Avisene hoper seg opp, tidsskriftene blir liggende på vent, juleromanen er ennå ulest når påskekrimmen annonseres. Og elektroniske lesebrett har automatiserte distraksjoner – hvem klarer å fortsette lesningen når det plinger inn en ny e-post?

Skribentene, både forfattere og forskere, prøver å seile mellom Skylla og Kharybdis, mellom taletrengthet og troverdighet – mellom å ha så mye på hjertet at de ikke får sagt noe som helst, og frykten for å skrive kort, så de trekker teksten til bunns med forbehold og fotnoter.

Kanskje skulle man følge den store samfunnsforskeren Stein Rokkans humoristiske råd: Du må bestemme deg i ung alder om du vil lese eller skrive!

Men dét valget er ikke lenger mulig: Der Gutenberg og trykkekunsten demokratiserte lesingen, har internett og tastaturet demokratisert skrivingen. Nå er vi alle skribenter – brøken mellom skriving og lesing er radikalt økt. Skal vi ikke drukne i flommen, er her mine tips for skribenter som vil hjelpe sine lesere:

1. Ha noe å si!

Først: Hva vil du fortelle? Er det for mye, velg det som er sant, interessant og relevant. Si resten en annen gang. Har du ikke noe å si, hold kjeft.

2. Ikke få det rett – få det ned!

Ingen starter med en klar disposisjon og perfekte formuleringer som triller ut i logisk orden. Kjør med det du har, få det ut. Har du ingen frist, skaff deg en!

3. Stem lyren!

Les noe som er godt skrevet før du setter deg til tastaturet. Min helt er Kristian Elster d.y. – jeg leser ofte i hans litteraturhistorie før jeg begynner.

4. Bygg vokabularet!

Ord er som klær – de kan fremheve eller tilhylle tanken. De verste ord er de som det ikke er noen tanke bak – klær uten keiser.

5. Skriving er omskriving!

God skriving er hardt arbeid. Bare Knausgård er Knausgård – vi andre kan ikke skrive nonstop, men må rette og revidere. Ta en pause før siste versjon – da ser man straks tekstens skavanker.

6. Jo kortere, jo bedre!

Skriv alltid mer enn det er plass til. Da må du kutte ut, klippe bort og korte ned – avsnitt, setninger, ord. Fremstillingen blir tettere – mer informasjon per linje. Bertrand Russell sa: Never use a long word when a short will do! Kupér halen på alle ord som slutter med «-prosessen», «-situasjonen», «-dialog», «-kompetanse», «-arena» og så videre. Vi trenger verken dialogkompetanse eller kompetansearenaer – iallfall ikke i nåsituasjonen.

7. Jo enklere, jo bedre!

KISS – Keep It Simple Stupid! Prosa tar seg best ut i lave sko – ikke på stiletthæler eller stylter. Hverken du eller leseren blir klokere av pranging med store ord og jålete uttrykk – overlat det til de franske. Gjør det obskure klart – ikke det klare obskurt. Redaktør Egil Gullvåg ga meg som journalistlærling dette rådet da jeg leverte en artikkel full av fremmedord fra gymnaset: «Skriv så kjærringan på La’mon forstår dæ!»

8. Drep dine elsklinger!

Samuel Johnson sa: Når du leser det du har skrevet og finner en formulering du er særlig glad i, stryk den!

9. La formen tegne tankerekken!

Kapitler, titler og avsnitt viser leseren hvor du er på vei – at du ikke bare har løsrevne og halvtenkte innfall, men en bydende argumentasjon. Også tegn gir form. Enten når du vil legge inn ekstra trykk! Eller når du vil vise at noe renner ut i sanden…

10. En god metafor er verd tusen ord,

en god sammenligning et halvt tusen,
en klisjé minus 100!

«Klassesamfunnet er som en buss: Plassene er faste, passasjerene skifter – men avgjør ikke hvor det bærer». Si ikke: «Oslos befolkning øker med 10 000 hvert år». Si «Oslos befolkning øker med 10 000 hvert år – mer enn hele befolkningen i tre av fire kommuner i landet».

11. Lær fra retorikken!

Den gir det stilistiske verktøyet: Alliterasjon og antitese, repetisjon og inversjon, rim og rytme og puls.

12. Slutt med starten!

Ernest Hemingway sluttet hver dag med noen stikkord for det han skulle starte med dagen etter. Da kommer du i gang. Skriv på flere tekster på en gang – kjører du deg fast med én, fortsett med en annen. Det underbevisste jobber for deg!

Sett punktum når du ikke har mer å si.

Dette er en lengre versjon av en tekst som første gang sto på trykk i Socius 1-2012, og ble utvidet og sto på trykk i Morgenbladet senere i 2012. Den re-publiseres her etter avtale med Gudmund Hernes.