Ulik likestilling i arbeidslivet

Aktuell antologi fortsetter arbeidet med å pakke ut «paradokset» om det norske kjønnsdelte arbeidslivet, og viser frem historiske, strukturelle og kulturelle årsaker til at arbeidsmarkedet og arbeidsdelingen ser ut som den gjør.

Boka tar sikte på å utforske og analysere kjønn og likestilling i arbeidslivet, og samspillet mellom arbeidsliv og familie. Til grunn for boka ligger spørsmålet om hvorfor kjønnslikestillingen i familie og arbeid ikke har kommet lenger – hvorfor gikk kvinners yrkesdeltagelse fremover med syvmilssteg på 80-tallet, mens fedrekvoten i 2016 fremdeles er et politisk stridsspørsmål? Bokas tittel reflekterer at Norge er preget av likestillingsutvikling, samtidig som det er en påfallende stabilitet i kjønnede mønstre.

Selv om kvinner og menn har blitt mer likestilt, både når det gjelder utdanning, arbeidsliv og familieliv, er det fremdeles ulikhet i lønn, arbeidstid, karriere, permisjonsbruk og omsorg for barn. Denne vedvarende «ulikestillingen» knyttes gjerne til arbeidsmarkedet, der yrker, næringer og sektorer fremdeles er kjønnsdelte. Kvinner er i ferd med å ta igjen menn når det kommer til utdanning og yrkeserfaring, men gapet innad i yrker og næringer ser likevel ut til å øke. Antologien viser kjønnslogikker i ulike sektorer og næringer, men har kanskje sin største styrke i å vise de vedvarende mønstrene for arbeidsdeling i foreldreskapet, gjennom temaer som forsørgeridealer, deltidsarbeid, permisjonsbruk og foreldreroller.

omsl.9-Ulik likestilling i arbeidslivet

Ulik likestilling i arbeidslivet er en antologi fra CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. Gyldendal Akademisk, 2016. 344 sider.

Bokas redaktører er Sigtona Halrynjo og Mari Teigen. Halrynjo er forsker ved CORE og ISF, mens Teigen er leder for CORE.

13 forskningsbidrag – tre hovedtemaer

Boka klarer, gjennom 13 forskningsbidrag og et avsluttende og innledende kapittel, å beskrive de komplekse utfordringene som vedvarende ulik arbeidsdeling skaper. I første kapittel løfter Halrynjo og Teigen frem en tydelig problemforståelse, og i avsluttende kapittel setter de boka inn i en politisk kontekst. Redaktørene viser at i både et historisk og komparativt perspektiv fremstår det norske arbeidslivet som relativt likestilt, med høy yrkesdeltakelse for begge kjønn og gode velferdsordninger som gjør det mulig å kombinere foreldreskap og yrkesdeltakelse. Men om man bruker andre mål enn sysselsettingsgrad, finner man i skjæringspunktet mellom arbeidsliv og familieliv flere likestillingsutfordringer. Dette ser vi blant annet ved omfattende deltidsarbeid blant kvinner, vedvarende ulikelønn, mangel på kvinner i toppledelse og i privat sektor. Denne problemforståelsen blir gjenspeilet i de 13 forskningsbidragene.

Man kan dele bokas forskningsbidrag inn i tre hovedbolker – arbeid og familiekonflikter, likestillingsproblematikk knyttet til sektor, bransje og næring (manuelle yrker, forskning, forsvaret og kystfiske), og særegenheter ved kvinners yrkesdeltagelse (likelønn og deltidsarbeid). Kapittelforfatterne kommer med bidrag på felt de kjenner godt – bidragene kommer enten fra doktorgradsarbeid, hos Nadim, Vogt, Stefansen og Lyng, eller fra forskere som har jobbet med spørsmålene over en rekke år, som Ellingsæter, Kitterød og Rønsen, Gerrard, og Brandth og Kvande.

Mødre og fedre i arbeidslivet

De fleste bidragene i boka, syv kapitler, bidrar med ulike perspektiver på arbeid og familiekonflikter. Ellingsæters kapittel gir oss en gjennomgang av mødres konflikt mellom omsorg og lønnsarbeid fra 60-tallet til i dag. Selv om det har skjedd store endringer i synet på den kvinnelige lønnsarbeideren, anses den kvinnelige arbeidstageren fremdeles å være i dyp konflikt mellom jobb og barn. Ellingsæter avslutter med en anbefaling; der velferdsstatens betydning til nå har fått mye oppmerksomhet i forskningen, må økonomi og arbeidsmarked få større plass fremover.

Mødres rolle som lønnsarbeidere belyses også hos Nadim, som viser hvordan mannlige forsørgeridealer er under press blant etterkommere. Nadim beskriver hvordan etterkommer-kvinners arbeidsdeltagelse utfordrer ideen om kjønnskomplementære ansvarsområder, og at arbeid er en kilde til selvrealisering og personlig utvikling for både menn og kvinner. Samtidig blir ikke disse kvinnenes arbeidsdeltagelse av dem selv eller deres familie regnet som først og fremst forsørgelse; heller kan det ses som fritidssyssel, en vei til indre belønning, eller som medforsørgelse. Sånn sett utfordrer ikke mødrenes arbeid mannens rolle som forsørger, og kvinners arbeid fortsetter å være noe annet.

Nilsen undersøker i sitt bidrag hvordan familier med arbeiderklassejobber tilpasser arbeid og familie, og viser hvordan menn og kvinners arbeidstilknytning og omsorgsstrategier kan endre seg over livsløpet, både som et resultat av individuelle livsløpsendringer og strukturelle markedsendringer. Nilsen påpeker at blant foreldre i arbeiderklassejobber ble ikke en jevnbyrdig oppgavefordelingen mellom omsorg og arbeid sett på som et likestillingsvalg, men som en rimelig byrdefordeling mellom to hardtarbeidende foreldre.

De fleste bidragene i boka, syv kapitler, bidrar med ulike perspektiver på arbeid og familiekonflikter(..) Selv om det har skjedd store endringer i synet på den kvinnelige lønnsarbeideren, anses den kvinnelige arbeidstageren fremdeles å være i dyp konflikt mellom jobb og barn

Andre bidrag i denne bolken er Kitterød og Rønsen, som i sitt kapittel viser endringer i samlet arbeidstid for foreldre med ulike yrkestilpasninger. Brandth og Kvande skriver om menns erfaringer med fedrekvoten og kvotens betydning for menns permisjonsbruk. Kunze ser på mødres karriereprogresjon, og beskriver hvordan arbeidserfaring, ansiennitet og deltid forklarer hvorfor kvinner med barn har dårligere karriereprogresjon. Lyng og Stefansens kapittel bidrar med videre forklaringsmuligheter til Kunzes statistiske analyse, med en kvalitativ studie av hvordan arbeid–familie–tilpasninger gjøres i to-karrierefamilier, og hvordan synet på hva som er «godt nok»-foreldreskap preger disse tilpasningene. Til sammen gir disse kapitlene et nyansert bilde av hvilke konflikter som påvirker foreldres arbeidsdeltakelse, utvikling over tid, klasseforskjeller og de vedvarende problemene knyttet til kvinners yrkesdeltakelse.

Likestilling og segregering i arbeidsmarkedet

Innenfor tematikken om likestillingsproblematikk i ulike bransjer, skriver Vogt godt om kjønnssegregering i mannsdominerte manuelle yrker, og menns syn på å ha kvinnelige kolleger i disse yrkene. Analysen viser at menns holdninger til kjønnssegregering er avhengig av den enkeltes erfaringer – jo oftere og mer de hadde arbeidet sammen med kvinner, jo mer positive var de til kvinner i yrket. Samtidig møter kvinner i manuelle yrker forventninger om fysisk styrke og «bein i nesa», og gjennom å mestre krav som tradisjonelt har blitt ansett som maskuline, kan de bidra til å endre de strukturelle betingelsene for andre kvinners yrkesmuligheter. De få kvinnene som velger å bli murere eller sveisere blir dermed endringsagenter; deres tilstedeværelse bidrar til avsegregering av yrkene, hvis de bare klarer å oppfylle kravene om hvordan kvinner i disse yrkene skal føre seg.

Andre bidrag i denne bolken er Vabø, Tømte og Gunnes undersøkelse av forskningsbransjen og kvinners karriereutvikling. Eide og Lauritzen ser på hvordan kvinner diskuterer og oppfatter kvotering i forsvaret. Gerrard undersøker hvorvidt kvotesystemer og fiskeripolitikk har bidratt til å få flere kvinner inn i kystfisket, og kvinners politiske og symbolske rolle i kystnæringene. Bidragene klarer å løfte frem både kontekstspesifikke og generelle problemer knyttet til likestilling og kjønnssegregering i ulike deler av arbeidsmarkedet.

«Kvinneplagene» likelønn og deltid

Det er særlig to kapitler i boka som stiller spørsmål ved noen politiske tatt-for-gitt-heter i det norske likestillingsprosjektet – likelønn og deltidsarbeid.

Holst skriver om kampen for lik lønn for arbeid av lik verdi, og gir en gjennomgang av den norske likelønnsdebatten, og argumenter for og imot likelønnsprinsippet, likelønnsreguleringer og tiltak. Er prinsippet om likelønn rimelig, og hvordan kan det i så fall begrunnes? Holst viser hvordan debatten mellom «frie forhandlinger» versus «likelønn» er en kamp mellom rangering av viktige, normative hensyn, og slik sier noe om hva man kan legge i begreper som demokrati og rettferdig fordeling. Analysen er svært grundig, og belyser sammenhengene mellom institusjonelle og normative strukturer, der den norske debatten bidrar med argumenter for kollektive forhandlinger og partssamarbeid, til en internasjonal debatt om likelønn preget av normative diskusjoner.

Redaktørene påpeker at de gjerne skulle hatt flere påmeldinger til antologien, og at de skulle ønsket seg et bredere tilfang av bidragsytere. En større variasjon i perspektiver kunne også bidratt til mer nyanserte svar på spørsmålene som reises

Drange og Egelands kapittel er et interessant bidrag om deltidsarbeidets ideologiske dimensjon – hvordan begrunnes valget om deltid? Kvinners deltidsbegrunnelser handler i liten grad om å gå opp i en «morsrolle». De trekker heller på en antimaterialistisk og apolitisk samfunnsdiskurs med fokus på det nære og varme, i motsetning til materialisme og penger, og politiske oppfordringer om økonomisk rasjonalitet møtes med idealisme. Deltidsarbeid kan dermed være både en tilpasningsstrategi for ivaretakelse av egen helse, et valg bort fra «karrierejaget», eller være knyttet til verdiskapning på andre områder enn lønnsarbeid. Deltidsarbeidende kvinner stiller seg på utsiden av det statsfeministiske prosjektet som først og fremst sentrerer rundt kvinners deltagelse i lønnsarbeid, og lanserer en alternativ fortelling om frie individer som bevisst motsetter seg tidens likestillingsforventninger. Deltidsarbeidet blir stående i en spagat mellom å være «økonomisk uansvarlighet» eller «ansvarlig tilstedeværelse», en spagat der likestillingsideologi og forskjellsfeminisme møtes.

Intervjuer med arbeidslivets hovedorganisasjoner

Boka avsluttes med ni intervjuer med lederne av arbeidslivets hovedorganisasjoner. Intervjuene har uklar status – understreker de forskningens relevans? Eller skal forskningen bidra til å kontekstualisere arbeidslivsorganisasjonenes problematisering? Det er interessant at det i intervjuene kommer frem en nesten unison problematisering av kvinners deltidsarbeid, fra både arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene. Det er vel så interessant at denne bekymringen ikke tar opp i seg de mangslungne begrunnelsene for deltidsarbeid som kommer frem i Drange og Egelands kapittel, eller endringene i arbeidstid og arbeidsbyrde som Kitterød og Rønsen viser i sin tidsbruksundersøkelse. Forestillingen om at det finnes en deltidsreserve i arbeidsstyrken, virker sterk blant arbeidslivsorganisasjonene, og forskningens nyansering av problematikken kommer ikke frem.

Stødig antologi

«Ulik likestilling i arbeidslivet» er en stødig antologi som gir oversikt og innsikt i det komplekse spørsmålet om likestilling og kjønnet arbeidsdeling i samfunnet.

Boka fortsetter arbeidet med å pakke ut «paradokset» om det norske kjønnsdelte arbeidslivet, og viser frem historiske, strukturelle og kulturelle årsaker til at arbeidsmarkedet og arbeidsdelingen ser ut som den gjør. Boka løfter frem viktige, og vante, sosiologiske perspektiver som klasse og etnisitet, og knytter seg tett på politiske spørsmål – om den norske modellen, arbeidsdeltakelse blant minoritetskvinner, deltidsarbeid, permisjonsfordeling og individuelle tilpasninger til et arbeidsmarked i endring.

Redaktørene påpeker at de gjerne skulle hatt flere påmeldinger til antologien, og at de skulle ønsket seg et bredere tilfang av bidragsytere. En større variasjon i perspektiver kunne også bidratt til mer nyanserte svar på spørsmålene som reises. Samtidig har redaktørene klart å samle en fin bukett av bidrag som belyser kompleksiteten i den vedvarende mangelen på kjønnslikestilling, i arbeidslivet og i familien.

Omtalen er opprinnelig publisert i Tidsskrift for kjønnsforskning nr. 1, 2017, og er gjengitt med tillatelse.

Les mer

Bokomtale av Julia Orupabos Kvinnejobber, mannsjobber og innvandrerjobber