Datautvinnerene

En bestemt økonomisk kontekst og en ny råvare har gjort forretningsmodellen plattform mulig, og bærer bud om en ny fase av kapitalismen.

I boka Platform Capitalism undersøker Nick Srnicek hva som kjennetegner organiseringen av produksjonen og økonomien i en tid der nye typer teknologi stadig blir mer dominerende. Han trekker til side sløret av pent design, glansbilder av fleksible entreprenører og utsagn om teknologiens frigjørende kraft, for å forsøke å gjøre rede for de reglene som styrer dagens kapitalisme.

51yFaBdxPCL._SX305_BO1,204,203,200_

Platform Capitalism (Theory Redux) av Nick Srnicek. Polity forlag, 2016. 120 sider.

Sigurd M. Nordli Oppegaard er masterstudent i sosiologi ved NTNU.

Den nye råvaren

Srnicek begynner med å minne oss på at teknologisektoren på mange måter fremdeles faktisk er svært liten. I USA er kun 2,5 prosent av arbeidsstyrken ansatt i denne næringen. Noen beskrivende eksempler på dette er WhatsApp, som på tidspunktet de ble solgt til Facebook for 19 milliarder dollar hadde 55 ansatte, mens Instagram klarte seg med 13 ansatte fram til de ble kjøpt for én milliard dollar. Til sammenligning hadde General Motors 605 000 ansatte i 1962. Det har altså skjedd noe i økonomien og produksjonen som har gjort det mulig for numerisk små bedrifter i denne relativt lille sektoren å bli verdsatt til og kjøpt for enorme summer.

Ifølge Srnicek bør man ikke forstå den digitale eller høyteknologiske økonomien kun som den sektoren som utvikler digitalteknologiske løsninger og infrastruktur, men inkludere alle de bedriftene og organisasjonene som baserer sin modell på informasjonsteknologi og internett. Fellesnevneren i alle disse næringene er ifølge Srnicek at de organiserer driften ut ifra en ny råvare: Data. Det grunnleggende kjennetegnet på de nye forretningsmodellene er at de bruker informasjon om ting som har skjedd for organiseringen av produksjonen, markedsføring og salg. Data er blitt tilgjengelig og billig, og har gjort nye tjenester mulig. Å utvinne data – gjerne fra bedriftens allerede etablerte aktiviteter – er dermed blitt en drivende mekanisme i  samtidens økonomiske system.

Data er blitt tilgjengelig og billig, og har gjort nye tjenester mulig

Plattformenes fødsel

Disse nye formene for produksjon og organisering av økonomien som Srnicek beskriver, finner sted i en økonomisk periode som i stor grad preges av to prosesser: Deindustrialisering og etterskjelvene etter finanskrisen i 2008. Bokens første del er ifølge Srnicek et forsøk på å “historicise emerging technologies as an outcome of deeper capitalist tendencies, showing how they are implicated within a system of exploitation, exclusion, and competition” (s. 7). Her viser han hvordan den økonomiske politikken som er blitt dominerende i kjølvannet av finanskrisen – spesielt den lave renten – og en utstrakt bruk av skatteparadiser, har ført til at teknologibedriftene sitter på mye fri kapital som de vil reinvestere.

Risikokapitalisters samlede investeringer i teknologibedrifter for potensiell framtidig profitt, utgjør en svært stor del av kapitalinnsprøytningen i denne sektoren. Dette har gjort det mulig for disse teknologibedriftene å vokse seg store, uavhengig av om det faktisk er lønnsomme. Et beskrivende og aktuelt eksempel er Uber, som gikk med tre milliarder dollar i underskudd i 2016. Den voldsomme kapitalinnsprøytningen har gjort at gigantene i denne næringen sitter på så mye fri kapital at Google har råd til å kjøpe Goldman Sachs og Apple har nok kapital til å kjøpe konkurrenten Samsung.

Plattformen kan utvinne og kontrollere store mengder data, og er derfor en modell som legger til rette for dominans innenfor markedene de forskjellige plattformene opererer i

Det er i denne konteksten at plattformen har vokst frem som en ny forretningsmodell. Srnicek definerer plattformer som “digital infrastructures that enable two or more groups to interact” (s. 43), som både et mellomledd mellom forskjellige aktører og det stedet disse møtes for å handle varer og tjenester. Hovedpoenget hans er at den synkende profitten i tradisjonell produksjonsindustri har ledet kapitalismen til data, en råvare som har vist seg som en av få muligheter for å kunne opprettholde vekst i perioden etter finanskrisen.

Plattformen kan utvinne og kontrollere store mengder data, og er derfor en modell som legger til rette for dominans innenfor markedene de forskjellige plattformene opererer i. Denne forretningsmodellen, der bedriften tilbyr en infrastruktur for samhandling og transaksjoner mellom kjøper og selgere av diverse varer og tjenester, gjør det mulig for plattformene å samle inn data om brukerne og deres aktiviteter.

Kryssubsidiering

Plattformene baserer seg videre på nettverkseffekter: Jo flere som bruker plattformen, desto mer verdifull blir den for andre. Derfor er det viktig for plattformene å skaffe seg mange brukere, og helst få monopol. En vanlig taktikk er ifølge Srnicek kryssubsidiering, som går ut på å tilby en tjeneste billig eller gratis, mens en annen tjeneste bedriften tilbyr gjør opp for tapet. Et godt eksempel er Amazon, som nå taper penger på å levere pakker og selge Kindle, men som tjener dette inn igjen fordi disse tjenestene trekker brukere til Amazon-plattformen, som har gjort det mulig for dem å bygge logistikknettverket Amazone Web Services (AWS), en tjeneste Amazon nå leier ut til andre bedrifter – noe de helt klart tjener penger på

Srnicek deler opp i fem forskjellige typer plattformer:

  1. Reklameplattformer, for eksempel Google og Facebook, samler data om og analyserer brukerne sine for å så selge denne til tjenester som vil reklamere til individer med bestemte kjennetegn.
  2. Skyplattformer er plattformer som lager, eier og leier ut teknologisk infrastruktur til andre bedrifter.
  3. Industriplattformer betegner de tjenestene som gjør det mulig å koble tradisjonell produksjon til internett, for å på den måten få større innsikt i og kontroll over prosessen.
  4. Produktplattformer tilbyr tilgang til en rekke varer for sine medlemmer, slik for eksempel Spotify gjør.
  5. Lean-plattformer selger varer og tjenester, men eier selv så lite som mulig, og senker på den måten prisen. Den såkalte delingsøkonomien er et kjent eksempel på dette.

Jo flere som bruker plattformen, desto mer verdifull blir den for andre

Plattformen er altså en ny type forretningsmodell som ikke primært baserer seg på å selge én vare eller tjeneste, men hvis grunnleggende kjennetegn er innsamling og analyse av data. Alle de fem idealtypiske plattformene Srnicek beskriver bruker data de samler ved å selge én tjeneste eller vare til å bygge nye tjenester og nye varer de kan selge videre. Disse betingelsene og plattformenes økende dominans utgjør en prosess som danner basisen for det Srnicek identifiserer som en ny økonomisk epoke: Plattformkapitalismen.

Hvor er arbeidet?

Srnicek gir en god beskrivelse av hvordan teknologibedriftene opererer som økonomiske aktører i en bestemt kontekst. Men for å få et helhetlig bilde av de prosessene han gjør rede for mener jeg det er viktig å undersøke hva som skjer med arbeid i plattformkapitalismen.

Når data blir kapitalismens sentrale råvare, endres produksjonsforholdene og -relasjonene. Det gjør at arbeidsoppgavene og relasjonene mellom arbeidsgiver og arbeidstaker antar nye former, og plattformenes desentralisering og de-individualisering av maktrelasjonene, gjør eierskap og kontroll over disse teknologiske infrastrukturene til viktige moment i systemet.

Potensielt kan dette utvikle seg til noen rimelig "kafkaske" arbeidsvilkår der et teknologisk system basert på kompliserte algoritmer kontinuerlig måler og avgjør om det finnes jobb til deg, uten at noen kan holdes ansvarlige

Et spennende eksempel på dette finnes i den såkalte delingsøkonomien – det Srnicek kaller “lean platforms” –, der fordelingen av arbeid er skrevet inn i tjenestens teknologiske infrastruktur. På disse plattformene er ikke bare data, men også brukernes arbeid og kapital en avgjørende råvare: Noen må utføre de oppgavene og leie ut det de såkalte delingsøkonomitjenestene formidler, det vil si selv ikke eier eller egentlig disponerer , og formidlingsprosedyren gjøres basert på en omfattende datainnsamling og -analyse. Dette er altså en situasjon hvor plattformen observerer markedet for å kunne koordinere tilbud og etterspørsel mest mulig effektivt. Dette gjør selvfølgelig noe med maktforholdene: Som arbeidstaker er du prisgitt at du oppfyller de kriteriene – «vurderingsscore», tilbud, egenskaper et cetera – som tjenestens overvåkning av markedet mener det er etterspørsel for. Potensielt kan dette utvikle seg til noen rimelig «kafkaske» arbeidsvilkår der et teknologisk system basert på kompliserte algoritmer kontinuerlig måler og avgjør om det finnes jobb til deg, uten at noen kan holdes ansvarlige.

Denne typen organisering og styring av arbeidet ligger latent i plattformkapitalismen. Data kommer ikke bare til å tas i bruk for å utvinne profitt fra nye deler av produksjonen, men også for å koordinere og styre arbeid og produksjon på en måte som kan forårsake dramatiske endringer i organisering av arbeid i den samtidige kapitalismen.