«Patriarchy in a welfare society»

En kritikk mot patriarkat og kapitalisme.

Harriet Holter - sosiologi - kanon - sosiologen.no

Artikkelsamlingen «Patriarchy in a Welfare Society» (1984) ble redigert av Harriet Holter, og utgitt mot sluttten av perioden Holter omtalte som ”patriarkat- og aktørfasen” i norsk kvinneforskning.

TEKST: Ida Hjelde

Med Patriarchy in a Welfare Society (1984) er Harriet Holter inne i kanonen med sitt andre bidrag – her som redaktør for en samling av ti tekster. På de drøyt tjue årene mellom denne antologien og Kvinners liv og arbeid (presentert tidligere), har norsk kvinneforskning både utviklet seg faglig og spredt seg. Kvinneforskningen omtales nå som ”a main characteristic of social sciences in a number of Western countries” (Holter, i forordet).

Denne artikkelsamlingen utgis på slutten av det Harriet Holter har kalt for ”patriarkat- og aktørfasen” i norsk kvinneforskning (fra begynnelsen av 70- til midten av 80-tallet). Den foregående fasen, ”kjønnsrollefasen” (begynnelsen av 30- til slutten av 60-tallet), handlet om å synliggjøre kjønn som en sosial kategori, og å vitenskapeliggjøre temaet. ”Rolle” var et av de sentrale begrepene. I ”patriarkat- og aktørfasen” er rollebegrepet ut, nå er fokuset på kvinner som aktører. Kvinneforskningens oppgave er å synliggjøre kvinners undertrykking i et mannsdominert samfunn. Kritikken rettes mot systemer: patriarkat og kapitalisme.

De ti artikkelforfatterne er fra ulike faglige disipliner. Til felles har de en forståelse av samfunnet som mannsdominert, og et ønske om å analysere og synliggjøre kvinneundertrykking – med mål om frigjøring.  Patriarkatet i det kapitalistiske samfunnet er analyseobjektet i alle bidragene, men artikkelforfatterne har ulike syn på hva patriarkat er, og på forholdet mellom patriarkat og kapitalisme. Er kapitalisme en forutsetning for patriarkatet, eller uavhengig av økonomisk system?

 

De ti artikkelforfatterne er fra ulike faglige disipliner. Til felles har de en forståelse av samfunnet som mannsdominert, og et ønske om å analysere og synliggjøre kvinneundertrykking – med mål om frigjøring.

Ida Hjelde om den kanoniserte artikkelsamlingen

 

I det innledende kapitlet ser Harriet Holter de ulike bidragene i sammenheng, og fremhever felles perspektiv og tema. Mange av artiklene problematiserer forholdet mellom produksjon og reproduksjon, kvinners arbeid (både det betalte og ubetalte) og relasjonen mellom marked, stat og kjønn. Forfatterne kritiserer ”mainstream” samfunnsvitenskap for å være bare tilsynelatende kjønnsnøytral. Kvinners erfaringer er usynliggjort. Dette kommer til uttrykk i begrepene. ”Arbeid” rommer ikke kvinners innsats i hjemmet. En tilsynelatende generell kategori som ”arbeider” er bare basert på menns arbeidsliv.

Flere av tekstene i denne samlingen finnes fortsatt på pensumlister og siteres både i Norge og internasjonalt. Tove Stang Dahl viser i artikkelen ”Women´s Right to Money” hvordan både arbeidsmarkedet og velferdssystemet er bygd på antagelsen om at kvinner er husmødre, som gir kvinner svakere sosiale rettigheter. I kapitlet ”Women and the Welfare state. The Transition from Private to Public Dependence”, problematiserer Helga Hernes statens overtagelse av det som tidligere var kvinners tradisjonelle oppgaver i familien og stiller spørsmål ved om kvinners avhengighet av familien er erstattet av avhengighet til velferdsstaten.  I teksten ”Love and Power in Marriage” analyserer Hanne Haavind ekteskapet som en institusjon som regulerer maktfordeling mellom kjønn og mulighet for kjærlighet. Antologien inneholder også bidrag av Kari Wærness, som er representert i kanonen med en tidligere tekst.  De andre artikkelforfatterne er Bjørg Aase Sørensen, Marit Hoel, Hildur Ve, Øystein Gullvåg Holter og Runa Haukaa.

Helga Hernes innleder sin artikkel med at feminister fra andre land ofte ser på skandinaviske kvinner med en blanding av misunnelse og beundring, men at en nærmere analyse avdekker ”patterns of under-representation, discrimination and subordination very similar to those elsewhere”. De fleste av kapitlene i antologien er basert på forskning som tidligere kun var publisert på norsk. Denne utgivelsen bidro til å gjøre norsk forskning om kvinner og velferdsstat kjent for et engelskspråklig publikum, og til å justere bildet av Norge som et likestillingsparadis. I en artikkel fra 1986 argumenterer britiske Janet Finch, på bakgrunn av forskningen som er presentert i Patriarchy in a welfare society, for at britiske kvinneforskere har mye å lære av norsk kvinneforskning. Først og fremst fordi det kan bidra til å dempe ”any over-enthusiasm for the idea that Scandinavian models of welfare provision offer us the ideal alternative […].