«Makt og avmakt: En begrepsanalyse»

En bok som forbindes med omstridte politiske utspill og reformer.

Gudmund Hernes

Gudmund Hernes

Gudmund Hernes (f. 1941) avla doktorgrad ved Johns Hopkins University, USA i 1970. Han deltok i den første Levekårsundersøkelsen, ledet den første Maktutredningen, og har vært faglig leder ved FAFO.

Hernes var statssekretær 1980-81, Kirke-, utdannings- og forskningsminister 1990–95, og Helseminister 1995-97. I dag er han forsker ved FAFO og professor II ved BI.

TEKST;: Olav Korsnes

”Professorpolitikere” har spilt en framtredende rolle i den norske nasjonens politiske liv siden løsrivelsen fra Danmark. Gudmund Hernes var både tidlig professor og tidlig involvert i partipolitikk, og er et levende eksempel på denne tradisjonen.

Etter å ha avlagt sin doktorgrad ved Johns Hopkins University i USA i 1970, med James Coleman og Arthur Stinchcombe som veiledere, ble han 30 år gammel professor ved Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen i 1971. Betegnende nok var temaet for doktoravhandlingen maktforholdene i det norske Storting. Det var derfor ikke tilfeldig at Hernes, sammen med statsviteren Johan P. Olsen, også en ung professor ved Universitetet i Bergen, fikk hovedansvaret for å gjennomføre den første store Maktutredningen (1972-1982). Boka Makt og avmakt er Hernes’ bidrag til en generell drøfting av utredningens grunnbegrep.

I første delen av boka kombineres et begrepsmessig oppryddingsarbeid med utviklingen av en generell maktmodell basert på forutsetninger om målrettede aktører og bytteteoretiske resonnement, inspirert av James Colemans teori om kollektiv handling. Hensikten er å angi presise definisjoner av de mange aspektene ved og former for makt som berøres i den omfattende diskusjonen om makt og maktutøvelse i den sosiologiske faglitteraturen: maktens fordelingsaspekt, forbindelsesaspekt, beslutningsaspekt, realiseringsaspekt, kollektivaspekt, informasjonsaspekt, teknologiaspekt, avmakt, innflytelse, autonomi, avhengighet etc. Disse brukes som utgangspunkt for resonnementer omkring hvilke forhold som påvirker maktforhold mellom aktørene og deres evne til å realisere sine interesser.

Men modellen brukes også som utgangspunkt for en diskusjon om hva som skjer når dens forutsetninger ikke holder: ”når aktørene ikke har eller forhindres i å ha klare interesser; når sidevirkningene av deres beslutninger er utilstrebet og uønsket; når hver for seg handler fornuftig og rasjonelt, men resultatet for alle blir ugunstig eller endog katastrofalt” – dvs. når det forekommer det Hernes begrepsfester som avmakt. Og hele andre delen av boka er viet denne diskusjonen under vignetter som Falsk bevissthet, Interesseforvridning, Konsekvensanalyse, Summerings-prosesser og totalvirkninger, Systemtvang, Organisasjonshindringer, Kollektivproblemer, Omforming og overskridelse, og til slutt: Samfunnsmodeller, makt og avmakt. Selv om det Coleman-inspirerte begrepsapparatet også kommer til anvendelse i denne delen, påpeker Hernes selv at han i diskusjonen av avmakt finner det nødvendig å gå ut over Colemans rammeverk.

 

I forordet til boka skriver Hernes at hvordan makt defineres i seg selv er et maktspørsmål og derfor et kontroversielt spørsmål. Debatten som fulgte i kjølvannet av boka viste dette til fulle.

Olav Korsnes om boken til Hernes

Boka er således ikke bare imponerende i kraft av sine teorikonstruksjoner, men også for sine originale forsøk på tematisering av maktspørsmål som i utgangspunktet ikke fanges inn av disse konstruksjonene.

I forordet til boka skriver Hernes at hvordan makt defineres i seg selv er et maktspørsmål og derfor et kontroversielt spørsmål. Debatten som fulgte i kjølvannet av boka viste dette til fulle. Noen fant mest å hente i den andre delen av boka, uten å forholde seg så mye til den første delen. Andre var mer opptatt av den første delen, men da primært som skyteskive for alternative teoretiske og metodologiske posisjoner.

Det er vanskelig å ikke forholde seg til boka, for den berører en problematikk alle sosiologer er opptatt av, og det er noe å hente i den for alle. Det gir den en solid plass i den norske sosiologiske kanon. At dens faglige innretning i tillegg ikke bare forbindes med kontroverser omkring hele den Maktutredningen som professor Hernes ledet, men også omstridte politiske utspill og reformer som statsråden Hernes har stått i spissen for, gjør den ikke mindre viktig. Så tilsiktet eller utilsiktet har boka tjent et formål professorpolitikeren har forfulgt i hele sitt virke: å fremføre et faglig budskap med så stor klarhet og stringens at det gir grunnlag for meningsfull og konstruktiv utveksling av faglige synspunkter om analyser av sentrale samfunnsspørsmål.