Stilte ubehagelige spørsmål om kunnskap

Er snekkere og sykepleiere like mye verdt som sosiologer? Hvorfor trengs en bachelorgrad når en administrasjonsjobb kan læres på fem uker? Det var blant spørsmålene som dukket opp under Sosiologens andre utgave av Ut av akademia.

Tekst: Julie Kalveland
Foto: Ingrid Skinlo

I forrige uke, torsdag 10. mars, ble sosiologifestivalen Ut av akademia avholdt for andre gang. Stort oppmøte og fullsatt sal i Litteraturhusets storstue understreker igjen stor interesse for sosiologisk diskusjon om samfunnsaktuelle temaer.

– Det kreves mindre kunnskap for å gjøre administrativ arbeid i dag enn før. Programmene er mye bedre enn de var og man kan lære seg dette arbeidet på fem uker. Likevel må man i dag ha en bachelorgrad for å få denne typen jobber.

Det sa svenske Roland Paulsen, postdoktor ved Universitetet i Lund, under sin innledning til arrangementet. Paulsen brukte sin plass som hovedinnleder til å å spørre rett ut «hvorfor vi arbeider så egentlig så mye?» I sitt innlegg satte Paulsen spørsmålstegn ved hvorfor den enorme effektiviseringen i arbeidslivet ikke har ført til kortere arbeidsdager for lønnsarbeidere. Han dissekerte også de ulike komponentene i dagens arbeidsideologi.

KRITISK TIL ARBEIDETS PLASS: Svenske Roland Paulsen, a.k.a "sosiologiens Rihanna" i Sverige, innledet kvelden: "Hvorfor må vi jobbe så mye som vi gjør?" spurte Paulsen.

Viste engasjement for tisselaken

Professor ved institutt for kriminologi og rettssosiologi, May-Len Skilbrei kommenterte Paulsens innlegg. Skilbrei har selv forsket mye på organisering og forståelse av lønnsarbeid, og i sin kommentar trakk hun fram at vårt syn på arbeid som noe spesielt blant annet kan forklare hvorfor mange har motforestillinger når det gjelder å bruke ordet «sexarbeid» fordi det vil før til en «tilsmussing» av arbeidsbegrepet. Skilbrei rettet også et kritisk blikk mot hvordan vårt syn på arbeid medfører krav om engasjement for jobben man er satt til å gjøre, selv når dette virker lettere absurd. Skilbrei viste til et eksempel hvor det ble spurt om sterkt engasjement for jobben i forbindelse med en jobb som gikk ut på å vaske skitne laken på et sykehjemsvaskeri.

 

En dosent tjener cirka dobbelt så mye som en sykepleier. Er en dosent dobbelt så mye verdt?

Roland Paulsen, postdoktor ved Universitetet i Lund og innleder på Ut av akademia

Presenterte fersk migrasjonsforskning

Årets doktorgradspresentasjoner presenterte rykende fersk forskning på migrasjon. Guri Tyldum fra fra FAFO fortalte om stor variasjon i årsaker til migrasjon. Are Skeie Hermansen fra Universitetet i Oslo presenterte funn om hvordan det er for innvandrerbarn i Norge å komme seg inn i arbeidslivet og muligheten for å oppnå viktige posisjoner, imens senegalesiske migranter i Spania sine forhold til familien i hjemlandet ble presentert av Maria Hernandez Carretero fra PRIO.

FERSK DOKTORGRADSFORSKNING: Tre stipendiater som nylig har avlevert sin doktorgradsavhandling presenterte funnene for publikummet som kom på Sosiologens arrangement Ut av akademia 10. mars.

Noen typer kunnskap viktigere enn andre

«Meningsfullt eller meningsløst arbeid – fra produksjons- til kunnskapssamfunn?» var den overordnede tittelen for kveldens debatt, styrt av leder i Norsk Sosiologforening, Jørn Ljunggren. Bakgrunnen for diskusjonen var Sosiologens samtidsdiagnoseserie.

I panelet satt Marte Mangset, postdoktor ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Knut Kjeldstadli, historieprofessor ved Universitetet i Oslo med blant annet arbeiderhistorie blant sine spesialiteter, Ole Thorstensen, tømrermester og blant annet forfatter av boken «En snekkers dagbok» samt kveldens innleder Roland Paulsen.

Mangset har selv deltatt i samtidsdiagnoseserien, og er opptatt av å få inn et bredere perspektiv i kunnskapssosiologien. Blant annet mener hun det er nyttig å sammenligne norske forhold med hvordan kunnskap verdsettes i arbeidslivet i andre land. Mens man i Norge for eksempel m ha en grad i samfunnsøkonomi med gode resultater fra UiO for å kunne få jobb i Finansdepartementet, kan man i England få samme jobb med en lavere grad i litteratur.

– Noen typer kunnskap er viktigere enn andre typer i kunnskapssamfunnet. Vi har for eksempel konsulenter som både skaper behov og fyller dem, sa Marte Mangset.

Historieprofessor Knut Kjeldstadli påpekte at behovet for kunnskap ikke er noe nytt, og at kunnskap har vært avgjørende for eksempel i håndverksyrker.

 

HVA ER KUNNSKAPEN VÅR VERDT? Det spørsmålet stilte historieprofessor Knut Kjeldstadli, postdoktor Marte Mangset, ordstyrer og leder av Norsk Sosiologforening Jørn LJungrren, tømrermester OleThorstensen og postdoktor Roland Paulsen seg under debatten på Litteraturhuset.

Roland Paulsen skapte temperatur med sin avskriving av nytten av sosiologiutdanning for administrativt arbeid. Paulsen fulgte opp med å presentere det han ser på som de ubehagelige spørsmålene ingen vil stille, som blant annet:

– En dosent tjener cirka dobbelt så mye som en sykepleier. Er en dosent dobbelt så mye verdt? Det er noe man ikke kan spørre om, mente Paulsen.

Tømrer Ole Thorstensen pekte på det store spriket i verdsetting av kunnskapen til akademikere og til «de manuelle».

– Vi har et 6 -7.000 år gammelt utdanningssystem. Vi lærer yrket vår ved å følge andre hver dag i mange år, sa Ole Thorstensen.

Tømrermesteren lurte på hvor mange av de mange akademikerne i salen som var misunnelige på de gode lærevilkårene i hans yrke. Hvor mange av sosiologene i salen skulle ønsket seg privatundervisning med en sosiolog som Roland Paulsen hver dag i fem år gjennom utdannelsen, spurte Thorstensen, og fikk se mange hender reise seg i salen.

På tross av lærevilkårene uttalte Thorstensen at han ikke opplever at hans kunnskap verdsettes på lik linje med den akademiske kunnskapen.

 

SOSIOLOGPIKER OG SANG: Sosiologisk kor - Sosiolistene - ved Universitetet i Oslo rørte flere i salen til tårer med sin versjon av "Elinors vise" i pausen.

Roland Paulsen benyttet også anledningen til å fremheve verdien av debattarrangementer som Ut av akademia fordi det gjør at vi kan nærme oss utfordringene i arbeidslivet fremover:

– Vi må komme oss ut av seminarrommene og symposiumene, der vi leser opp funnene fra våre undersøkelser, og heller diskutere hva arbeidet skal bety for oss – på tvers av fag og profesjoner.

 

Sosiologen.no takker Fritt Ord, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og Norsk Sosiologforening for støtten til arrangementet, og ønsker alle velkommen tilbake til neste år!