Sosiologisk snakkis: Alice Goffman og «On the run»

Alice Goffmans studie av unge, svarte amerikaneres problemer med politiet har nådd langt utover akademias grenser. Samtidig møter den stadig sterk kritikk.

Alice Goffmans navn svirrer i amerikansk offentlighet akkurat nå. Hennes TED-talk har nærmere 950 000 visninger, og hennes bok diskuteres heftig i amerikanske medier. Hva handler den om, og hvorfor skaper boken såpass mye engasjement?

Unge på flukt

Goffmans phd-avhandling, utgitt i bokform som On the run i 2014, er basert på seks år med feltarbeid blant svarte amerikanere i Phildelphia. Boken tar for seg livet til en vennegjeng i gaten med det fiktive navnet 6th Street, med kameratene Chuck og Mike i spissen. Gjengen er innblandet i ulike typer kriminalitet av varierende alvorlighetsgrad: fra butikknasking til drap. Felles for dem alle er at de har utestående arrestordre, som medfører at de gjør alt for å unngå kontakt med politiet, og gjør dem ute av stand til å utføre lovlig arbeid. On the run skildrer hvordan dette brukes som pressmiddel, både av andre i gaten og av politiet.

goffman

Alice Goffman er assistant professor ved University of Wisconsin-Madison, og er datter av den noe mer kjente Erving Goffman. Alice er for øvrig født i 1982, samme år som Erving Goffman døde.

Det er et hovedpoeng i On the run at det afroamerikanske miljøet i uforholdsmessig stor grad blir overvåket, og at personer fra fattige, urbane områder som 6th street ikke gis noen mulighet til å få skikk på livet sitt. Bare det å overvære fødsler blir en risikosport for vennegjengen på 6th street, siden det innebærer en risiko for å bli arrestert på sykehuset.

Etnografisk høydepunkt

Boken og Goffman har fått mye og god omtale, og blir hyllet for å belyse et viktig tema: overvåking og straff blant unge afroamerikanere. On the run har også fått heder for å være et verdifullt bidrag til etnografi som metode, som hos Paul Stoller, professor i sosialantropologi.

Malcom Gladwell hyller boken i The New Yorker, og Alex Cotlowitz skriver i New York Times at On the run er ”remarkable feat of reporting”. Tim Newburn, professor ved London School of Economics, mener boken er sosiologi på sitt beste, og kan sånn sett fungere som en revitalisering av sosiologien.

 

 

 

Alice Goffmans TED-talk om «On the run», som har nærmere 950 000 visninger.

Uetisk?

On the run har også fått sin del av kritikk. Det mest kontroversielle ved boken er ifølge mange en episode som blir skildret mot slutten av boken, etter Chuck har blitt skutt og drept utenfor en kinarestaurant. Mike vil finne drapsmannen, og Goffman melder seg frivillig til å kjøre bilen. Ingen ble skadet, men hendelsen må likevel anses som høyst kritikkverdig, kanskje også ulovlig ifølge jusprofessor Steven Lubet. Goffman hevder selv at hun skjønte at ingenting kom til å skje, turene med henne som sjåfør må regnes som en form for ritualer og ikke en faktisk jakt på den eller de som drepte Chuck.

Goffman har også blitt kritisert for å velge informanter som faktisk driver med kriminell aktivitet, snarere enn å gi et nyansert bilde av unge afroamerikaneres liv

Unyansert bilde?

Goffman er også blitt kritisert for å brenne feltnotatene sine, og for å være lemfeldig med sannheten om Philadelphia-politiets metoder. En kanskje litt mer grunnleggende kritikk dreier seg rundt informantene Goffman benytter seg av. Gjør Goffman seg selv en bjørnetjeneste ved å velge informanter som faktisk driver med kriminell aktivitet, snarere enn å gi et nyansert bilde av det svarte miljøet i Philadelphia? Fordi Chuck, Mike og resten av gjengen faktisk er kriminelle, gir Goffman vann på mølla til oppfatningen om at områder som 6th Street er ormebol for kriminalitet, og boken kan dermed leses som et forsvar for overvåkning og harde straffer- motsatt av det Goffman ønsker seg. Goffman er grunnleggende kritisk til den grad av overvåkning og kontroll hennes informanter underlegges, men en lesning av On the run kan altså like gjerne leses som et argument for denne typen kontroll.

Andre hevder at On the run gir et feilaktig bilde av miljøet den forsøker å skildre, ved at det er et lite antall mennesker som står for mesteparten av volden i den typen nabolag som Goffman skildrer.

Videre lesning

Debatten om On the run ruller videre. Ta en kikk på disse lenkene for å lese mer:

Philip Coen om metodebruken i On the run.

Alice Goffman svarer på kritikken.

Claude S. Fischer om problematikken ”slum etnography”.