Gikk «ut av akademia»

Det ble rift om plassene på Litteraturhuset da sosiologen.no inviterte til lanseringsfestival. For alle som ikke fikk plass: Se bilder og hør lydopptak fra kvelden.

FOTO: Maren Toft

Storsalen på Litteraturhuset ble fullsatt, og folk ventet tålmodig i kø – i håp om å slippe inn, da sosiologen.no inviterte til lanseringsfestivalen «Ut av akademia» 26. februar. Anledningen? Feire at det norske sosiologimiljøet har fått nye nettsider, og markere at nettsiden vil bidra til i større grad å få sosiologien ut i offentligheten.

På programmet sto en miks av «gammelt» og «nytt», med, av og for sosiologer i alle aldre: Tilbakeblikk på norsk sosiologis spede begynnelse, og diskusjon om fagets fremtidige veivalg.

Nysgjerrig på detaljene i programmet?: Se oversikt over programmet her.

Under kan du se bilder fra kvelden. Trykk på bildene for å høre lydopptak fra de enkelte programpostene.

 

SOSIOLOGEN I OFFENTLIGHETEN: Professor emeritus Fredrik Engelstad åpnet lanseringsfetivalen med et foredrag om hva sosiologer kan bidra med i offentligheten. De sosiologiske klassikerne ble selvsagt sveipet innom.

Fredrik Engelstad, som innledet kvelden med foredraget «Sosiologen i offentligheten», er blant de norske sosiologer som har bidratt mest til å trekke innsikter fra sosiologien ut i offentligheten. Han har blant annet vært en av lederne bak Maktutredningen, og har forfattet en rekke bøker og kronikker.

(Les mer om Fredrik Engelstad i portrettet «Mektig likemann» og Lars Mjøsets begrunnelse for tildelingen av Norsk Sosiologforenings Hederspris til Fredrik Engelstad i 2004)

FØR OG NÅ: Ingrid Wergeland, utreder i Manifest Analyse, ledet en samtale om "Sosiologen før og nå", med to av fagets nestorer, Nils Christie og Stein Bråten.

Både Nils Christie og Stein Bråten, som deltok i samtalen om «Sosiologien før og nå», er tidligere behørig hedret for sine betydelige bidrag til faget. Blant annet har de begge produsert tekster som er blitt del av Sosiologisk Kanon – Christies magisteravhandling «Fangevoktere i konsentrasjonsleire» og Bråtens artikkel «Model monopoly and communication: Systems theoretical notes on democratization».

Både Christie og Bråten utdannet seg også på et tidspunkt da både universitetet og sosiologiutdanningen så helt annerledes ut enn i dag, som fikk Christie til å gå inn i en kritikk han har fremmet ved flere anledninger: om at universitetet i dag ligner mer og mer på en puggende skole. (Den kritikken fremmet han blant annet nylig fremmet i Aftenposten og En mer personlig og erfaringsnær utdyping kan leses i dette innlegget på sosiologen.no).

FULLSATT: Litteraturhusets Wergeland-sal var fylt til randen, og folk køet seg utenfor i håp om å slippe inn.

Fra sosiologiens ruvende «bautaer» til fremtidens forskerspirer: Etter samtalen mellom Christie og Bråten inviterte vi til vår egen versjon av Forsker Grand Prix.

De ferske doktorandene Eirin Pedersen, Julia Orupabo og Unn Conradi Andersen fikk ti minutter hver til å presentere resultatet av fire år med forskning.

MENINGEN MED BARN: Sosiolog Eirin Pedersen har undersøkt unge voksnes økonomiske overveielser om å få barn.

Eirin Pedersen, som disputerte ved Universitetet i Oslo i desember, var første kvinne ut, og fortalte om resultatene fra sitt doktorgradsprosjekt Med staten i ryggen – institusjonelle rammebetingelser og unge voksnes overveielser om å få barn.

(Les mer om Pedersens doktorgradsprosjekt, i artikkelen Barn av vår tid, opprinnelig publisert i Sosiolognytt)

SYNLIGGJØR KOMPETANSE: Sosiolog Julia Orupabo har undersøkt hvordan kompetanse i arbeidslivet ikke bare består av formelle krav, men også av symbolske markører.

Neste kvinne ut var Julia Orupabo ved Institutt for samfunnsforskning, som forsvarte avhandlingen Kompetanse – en symbolsk markør. Kjønn, etnisitet og aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked i høst.

(Les mer om Orupabos doktorgradsprosjekt på Institutt for samfunnsforskning sine nettsider)

FANT "STJERNEFAMILIENE": Sosiolog Unn Conradi Andersen introduserte i sin doktorgradsavhandling begrepet "stjernefamilier" om nye, moderne familieformer.

Unn Conradi Andersen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning avrundet Sosiologisk Grand Prix med sine funn fra avhandlingen Når margin blir mainstream. Forhandlinger av ekteskap, foreldreskap og slektskap i mediene, som ble levert i oktober.

(Les mer om Andersens avhandling på Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi sine nettsider)

 

Kvelden ble avrundet med debatten «Gener i velferdsstaten – hvordan forske på biologiske og sosiale forskjeller?«.

I PANELET: Fra høyre: Torkild Lyngstad, professor i sosiologi ved UiO, Jon Ivar Elstad, forsker ved NOVA, Mari Teigen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, Øyvind Skorge, phd-student ved LSE, Gunnar Aakvaag, postdoktor ved UiO og Vilde Blix Huseby, ordstyrer og redaktør for sosiologen.no.

I panelet satt Torkild Lyngstad, professor i sosiologi ved UiO (Universitetet i Oslo), Jon Ivar Elstad, forsker ved NOVA, Høgskolen i Oslo, Mari Teigen, forsker ved (ISF) Institutt for samfunnsforskning, Øyvind Skorge, phd-student ved LSE (London School of Economics), Gunnar Aakvaag, postdoktor ved UiO og Vilde Blix Huseby, ordstyrer og redaktør for sosiologen.no.

Paneldeltakerne var invitert fordi de alle på hvert sitt vis har vært engasjert i diskusjonen om gener og sosiologi tidligere. Torkild Lyngstad og Jon Ivar Elstad har blant annet bidratt i en akademisk duell om emnet i Sosiolognytt i etterkant av TV-programmet «Hjernevask», hvorpå Elstad i etterkant skrev Sosiologisk Tidsskrift-kommentaren «Hjernevask-kommentar: Genene betyr mer», der han gjennomgikk relevant utdanningsforskning på feltet.

SPØRSMÅL FRA SALEN: Flere ville stille spørsmål til panelet da debattrunden åpnet for spørsmål. Her professor Gunn Birkelund ved Universitetet i Oslo.

Gunnar Aakvaag har tidligere vakt oppmerksomhet innad i sosiologimiljøet ved å holde fanen høyt for det han kaller en «naturalistisk vending» i faget – der han argumenterer for at sosiologer må sette seg mer inn i forskning på genetikk og arv. Den debatten nådde i år Morgenbladets spalter, etter at Aaakvag skrev innlegget «Likestillingsparadokset og biologi«.

Flere kastet seg inn i debatten som fulgte, blant dem Mari Teigen og Liza Reisel med innlegget «Fakta om likestillingsparadokset», og statsviter og phd-student Øyvind Skorge med «Utdatert om kjønnsforskjeller». Diskusjonen rundt hvordan vi skal forstå Likestillingsparadokset, og hva som skal være biologiens plass i sosiologien, ble behørig diskutert av panelet.

GOD DEBATT: Debatten om gener og sosiologi ble ført videre inn i de senere nattestimer, og vil nok ikke avsluttes med det første,

Sosiologen.no takker alle som dukket opp og gjorde lanseringsfestivalen til en skikkelig festaften.

Vi har registrert flere ønsker om at dette må gjentas, muligens som et årlig arrangement. Det håper vi på å få til!

Takk til Fritt Ord for uvurderlig pengestøtte og mulighet til å arrrangere lanseringsdebatt-og festival på Litteraturhuset.