Farsdiskriminering

Fedre vil få mindre valgfrihet og færre muligheter til farsomsorg ved fjerning av fedrekvoten, skriver Elin Kvande i dette innlegget.

Jeg har nettopp vært på det årlige møtet i det internasjonale ekspertnettverket om foreldrepermisjoner med representanter fra 35 land. Blant disse blir Norge sett på som en ledestjerne når det gjelder fedres rettigheter. Mangel på fedrekvote gjør at man i andre land snakker om «missed opportunities», tapte muligheter for fedre.

Det er derfor et paradoks at samtidig som fedrekvote etterlyses i mange land, så har vår regjering begynt på avviklingen av denne ordningen. De reverserer dermed den moderniseringsprosessen som startet i 1993 da Norge som det første land i verden, ga fedre rettigheter til å være nære omsorgspersoner. Regjeringen tok det første skrittet i avviklingen ved å redusere fedrekvoten fra 14 til 10 uker. Neste trinn planlegges med den såkalte «tillitsbaserte unntaksordningen» hvor far kan overføre hele permisjonen til mor. Jeg vil argumentere for at fedre dermed vil få mindre valgfrihet og færre muligheter til farsomsorg. Vi kan derfor tolke dette som utilsiktet farsdiskriminering.

Banner Vinterseminaret 2018

KJØNNSFORHANDLINGER: Denne teksten inngår i en serie som på ulike måter tar for seg temaet kjønn frem mot Vinterseminaret i februar 2018.
(Illustrasjon: Frederikke Becher Hermansen)

Det var tre begrunnelser for å innføre fedrekvote: 1) Øke barnets kontakt med far 2) Øke fars muligheter til barneomsorg 3) Øke likestillingen mellom mor og far i arbeids- og familieliv. Det er spesielt den siste målsetningen som har fått stor oppmerksomhet. Jeg vil imidlertid fokusere på de to første.

I boken «Fedrekvoten og den farsvennlige velferdsstaten» fra 2013 kommer det frem at norske barn på grunn av 20 år med fedrekvote har fått rett og mulighet til to nære omsorgspersoner. Det er gjennom kontinuerlig tid sammen med barnet at far lærer barnet å kjenne og får muligheten til å utvikle omsorgskompetanse. Mange av fedrene legger også vekt på sin egen utvikling gjennom den kjærligheten som barna gir dem.

Norske fedre var raske med å ta fedrekvoten i bruk. I løpet av de fem første årene økte andelen, fra 4 til 78 prosent. For hver gang fedrekvoten er blitt forlenget, har også fedres bruk av kvoten økt. Den betraktes som deres. Men fedre tar i liten grad noe av den valgfrie foreldrepermisjonen. Det er i denne situasjonen at Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å avskaffe fedrekvoten fordi den gir foreldre lite valgfrihet. Dette er oppsiktsvekkende, ettersom de dermed for det første overser at 82 prosent av permisjonstiden fremdeles benyttes av mor.

For det andre ser de ikke at nettopp innføring av fedrekvoten har økt norske fedres valgmuligheter til å delta i omsorgen for sine barn. Foreldrepermisjon var før 1993 i realiteten en morspermisjon. Fedre har grepet de økte mulighetene som fedrekvoten har gitt dem. Nå signaliserer regjeringen at de ikke lenger ønsker å sikre disse fedrene økte valgmuligheter. Dermed reduserer de valgfriheten til en stor del av velgergruppen sin.

For hver gang fedrekvoten er blitt forlenget, har også fedres bruk av kvoten økt

Hvorfor har fedrekvoten fått så stor oppslutning?

Det kan forklares med at den er en individuell øremerket rettighet for fedre som ikke må forhandles med arbeidsgiver eller mor. Den er også knyttet til far som arbeidstager og det er en kollektiv rettighet for alle fedre. Dette forklarer hvorfor fedrekvoten har vært en suksess i norsk omsorgspolitikk. Ved å åpne opp for enda større overføring av permisjon til mor, blir det ikke lenger en individuell, automatisk permisjonsrettighet for far.

Dette kommer tydelig frem i forskningsprosjektet «Fedre- kvotens fleksibilitet» fra 2011 hvor vi har intervjuet norske fedre som har vært hjemme på permisjon. Der finner vi at fedrekvoten fungerer som et viktig forhandlingskort overfor mor, som ofte er den «som har mest lyst» til å være hjemme. Fedrekvoten er også et forhandlingskort overfor arbeidsgiver, enten forhandlingene er åpne eller implisitte. Arbeidsgivere beskrives som positive. Samtidig ligger arbeidskravene der som en potensiell hindring. Materialet bekrefter at dersom det ikke hadde eksistert en øremerket permisjon for far, ville mange fedre ikke tatt permisjon. De vil dermed gå glipp av den omsorgskompetansen som pappapermen gir.

Erfaringene fra 20 år med fedrekvote viser at fedrekvoten har gitt norske fedre større valgfrihet og flere muligheter. Hvis regjeringens endringsforslag blir gjennomført, vil norske fedre få mindre valgfrihet. De normative føringene som kvoten representer vil forsvinne. Våre intervjuer med fedre viser at det for mange ville vært vanskelig å få benytte en ikke-kvotert permisjon. Regjeringens forslag representer derfor en diskriminering av fedre.

 

Innlegget ble først publisert i Dagens Næringsliv, og gjengitt med avisens og forfatterens tillatelse.