En vennlig opprører er gått bort

Med Regi Enerstvedts død er en uvanlig person blitt borte, skriver Fredrik Engelstad i denne nekrologen.

enerstvedt

Professor emeritus Regi Enerstvedt 1938-2017.
(Foto: UiO.)

Regi Theodor Enerstvedt var utdannet ved Universitetet i Oslo og Wilhelm Pieck Jugendhochschule i Øst-Tyskland.

Enerstvedt var  professor i sosiologi ved UiO fra 1993, professor emeritus fra 2008.

Enerstvedt arbeidet i to perioder ved Skådalen døveskole i Oslo, både som miljøarbeider og forskningsleder.

(Kilde: Wikipedia.)

TEKST: Frederik Engelstad, professor emeritus ved UiO.

Regi ble 79 år. Fra 1972 til han gikk av var han knyttet til det som senere ble hetende Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi.

I dette tidsrommet har sosiologien gått gjennom mange perioder og kriser. Men uansett periode ble Regi aldri en del av fagets hovedstrøm. Han tok del i positivismekritikken rundt 1970, men fra et eget ståsted.

En dominerende tendens var tysk transcendentalfilosofi og «vestlig» marxisme, med Frankfurterskolen som samlingspunkt.

Regis referanse var snarere en «østlig» marxisme; han forble kommunist hele livet, men bevarte en humanistisk forankring. Sosiologiens grunnlag ligger i teori om sosial handling, i mange og konkurrerende versjoner

Uansett periode ble Regi aldri en del av fagets hovedstrøm

Regi fremholdt utrettelig sin egen versjon – hva han kalte virksomhetsteori; en systematisk betraktning av menneskets røtter i vekselvirkningen med omgivelsene.

Studerte en avsondret verden

Faget fokuserte i høy grad på storsamfunnet, mens en stor del av Regis empiriske virke var arbeider om en mer avsondret verden av døve og døvblinde. Han utga 15 bøker, ingen av dem på forlag med tellekanter som gir publiseringspoeng.

Ut fra sin posisjon utenfor hovedstrømmen var Regi Enerstvedt diskuterende og samtidig standhaftig; på sitt vis en udogmatisk og lyttende person.

Vendt mot poesi og musikk; han var selv musiker og spilte kornett i små og større ensembler. Regi vil bli husket spesielt som en vennlig mann. En intellektuell som holdt fast ved sin folkelige tilknytning.