Forbi arv og miljø

Nye gjennombrudd i genforskning reiser viktige samfunnsspørsmål og åpner for mer samarbeid mellom naturvitenskap og samfunnsvitenskap.

TEKST: Tarjei Widding-Havnerås.

Menneskelig atferd på individ- og samfunnsnivå er av grunnleggende interesse for sosiologi, statsvitenskap, økonomi, psykologi og biologi. I The Genome Factor: What the Social Genomics Revolution Reveals about Ourselves, Our History, and the Future argumenterer Dalton Conley og Jason Fletcher for at vi nå ser flere tegn på at arv/miljø-debatten er over.

En av de tydeligste markørene er at samfunnsforskere i økende grad integrerer kunnskap fra genforskning i egen forskning. På denne måten bidrar forskningen til en mer helhetlig forståelse av sosiale fenomener.

Forener kunnskap

Det er flere grener innenfor sosiologi som forener kunnskap fra samfunnsvitenskap og naturvitenskap, herunder medisinsk sosiologi (helsesosiologi), sosialpsykologi, nevrososiologi og evolusjonssosiologi.

Medisinsk sosiologi er den eldste grenen og omfatter teoretiske og metodiske tilnærminger som spenner fra avanserte statistiske analyser som overlapper med sosial- og psykiatrisk epidemiologi til omfattende kvalitative analyser av bl.a. individers helse- og sykdomserfaringer, diagnoser, helsepolitikk og sosiale relasjoner innad i helsesektoren (f.eks. lege-pasient).

Denne boken ligger nærmest førstnevnte kategori med klart fokus på statistiske analyseteknikker fra tvillingstudier, kandidatgenstudier og helgenomsstudier.

dvv

«The Genome Factor: What the Social Genomics Revolution Reveals about Ourselves, Our History, and the Future». Dalton Conley & Jason Fletcher. New Jersey: Princeton University Press. 296 s.

Dalton Conley har PhD i sosiologi og biologi og er den første sosiologen som har mottatt National Science Foundations prestisjetunge Alan T. Waterman pris. Han er professor ved Princeton University med intergenerasjonell overføring av sosioøkonomisk status som hovedfelt. Jason Fletcher har PhD i økonomi og er professor i Public Affairs ved Robert M. La Follette School of Public Affairs og forsker bl.a. på helseøkonomi og måter å kombinere biologiske og sosiale perspektiver.

Tarjei Widding-Havnerås er spesialkonsulent ved Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri, Helse Bergen, og førstekonsulent ved Folkehelseinstituttet, Avdeling for psykisk helse og selvmord.

Biologiens inntog

Bakgrunnen for The Genome Factor er at flere sosiologer (og samfunnsforskere ellers) nå integrerer biologiske perspektiver og metoder i forskningen sin. Det skyldes blant annet store gjennombrudd som har fulgt ferdigstillingen av The Human Genome Project. Dette prosjektet kartla hele det menneskelige genom (individers totale DNA-innhold).

Conley og Fletcher ønsker denne tverrfaglige utviklingen velkommen i samfunnsvitenskapelige disipliner, ettersom det har vært betydelige konflikter mellom naturvitere og samfunnsvitere i spørsmål om vektlegging av genetikk og livsvilkår.

En årsak til denne utviklingen skyldes teknologiske fremskritt som gjør det mulig å samle inn genetiske og sosiale data i store datasett. En annen grunn til at denne utviklingen kommer først nå skyldes tidligere kontroversielle resultater som har medført motvilje til samarbeid på tvers av disipliner.

Her nevner forfatterne eksempelvis Herbert Spencers sosialdarwinisme og særlig Francis Galtons eugenikklære, som fikk stor innflytelse i forkant av og under andre verdenskrig.

Samfunnsaktuelle spørsmål

Det er også økende fokus på flerfaglige perspektiver i naturvitenskapen. Nylig lanserte det anerkjente tidsskriftet Nature tidsskriftsserien Human Behaviour der formålet er å publisere «den beste forskningen om menneskelig atferd innenfor samfunnsvitenskap og naturvitenskap».

Boken gir en omfattende innføring i eksisterende forskning på atferdsgenetiske problemstillinger og beskriver hvordan fagfeltet har utviklet seg fra tradisjonelle tvillingstudier til kandidatgenstudier og fremveksten av nye genomvide assosiasjonsstudier («genom-wide association study», GWAS).

Forfatterne reiser mange samfunnsaktuelle spørsmål og utfordringer som knytter seg til ny genforskning. Dette inkluderer atferd på individ- og populasjonsnivå, kontroversielle spørsmål om rase, etnisitet og IQ, genetiske utredninger av risikofaktorer for sykdommer, og muligheter og fallgruver ved genredigering (gjennom CRISPR/Cas9).

Bakgrunnen for "The Genome Factor" er at flere sosiologer (og samfunnsforskere ellers) nå integrerer biologiske perspektiver og metoder i forskningen sin

Boken begynner med en grundig gjennomgang av utviklingen i forskning om genetikk og miljø og gen-miljøinteraksjoner. Forfatterne fremhever hvordan denne forskningen er viktig for flere samfunnsaspekter.

For eksempel i våre vurderinger av hvor meritokratisk utdannelsessystemet bør være, eller i effektanalyser av intervensjoner for å redusere lidelsestrykk blant pasienter med ulike sykdommer.

Tvillingstudier

Tvillingstudier har vært ansett som gullstandarden i forskningsfeltet helt fra de første studiene til statistikeren Ronald Fisher og biologen Francis Galton. Det gis en grundig beskrivelse av begrunnelser for metodiske tilnærminger, styrker og svakheter som ligger i denne type studier. I tillegg redegjøres det for hvilke funn denne type forskning har frembragt.

Deretter går forfatterne videre til det neste store fremskrittet som vokste frem med molekylærgenetikk på 1980 og 1990-tallet. Dette gjennombruddet førte til stor optimisme blant forskere som fokuserte på det biologiske grunnlaget for menneskelig atferd. Dette fordi man nå kunne åpne den «sorte boksen» (menneskers genom) og måle direkte effekter av enkeltgener. Senere forskning har imidlertid vist at dette var vanskeligere enn først antatt.

Det nye store fremskrittet er GWAS som anvendes til å kartlegge genomvide sett av genetiske varianter i ulike individ for å se om noen varianter er assosiert med en egenskap. Denne metoden er også mer effektiv og langt rimeligere.

Polygenetiske mekanismer

Et sentralt funn i nyere forskning er at egenskaper og sykdommer i de aller fleste tilfeller skyldes polygenetiske mekanismer. Det vil si samspill mellom flere hundre eller tusen SNPer («single nucleotide polymorphism» eller enkeltnukleotidpolymorfismer).

Kandidatgensykdommer (f.eks. Huntingtons sykdom, sigdcelleanemi og enkelte kreftformer) er unntaket.

(...) forfatterne argumenterer for at vi fremdeles er et stykke unna sosiologen Michael Youngs satiriske beskrivelse av et samfunn der intelligens og meritter er samfunnets grunnpilarer

Forfatterne argumenterer for at stadig bedre prediksjonkraft for polygenetiske skårer vil presse frem en viktig politisk debatt om kunstig seleksjon.

Ny teknologi vil gjøre det mulig for foreldre å få en genetisk utredning under svangerskap. Denne vil bli langt mer omfattende enn dagens blodprøve for å avdekke kromosomale sykdommer og ultralyd for å undersøke kjønn.

Helgenomstester kan potensielt predikere høyde, BMI, IQ og inntekt, og reiser dermed en rekke moralske og etiske problemstillinger. Dette kan forsterke sosiale forskjeller, særlig om slike utredninger ikke blir offentlig finansiert.

Det rendyrkede meritokratiet

Videre tar forfatterne for seg debatten som har oppstått i kjølvannet av The Bell Curve: Intelligence and Class Structure in American Life av Richard J. Herrnstein og Charles Murray. Det sentrale argumentet i denne boken er at menneskelig intelligens (IQ) påvirkes av arvelige anlegg og livsvilkår, og at IQ i mange tilfeller er en bedre predikator enn foreldres sosioøkonomiske status.

Boken er kanskje mest kjent for kontroversielle utsagn om etnisitetsforskjeller (eller «raseforskjeller») i intelligens. Mange anerkjente forskere har kritisert boken både for metodiske feil og feilaktige konklusjoner.

Avviser The Bell Curve

Et interessant grep Conley og Fletcher gjør er å anvende nye molekylærgenetiske data (som var utilgjengelig for Herrnstein og Murray) til å undersøke tre av hovedargumentene i The Bell Curve.

1) Effekten av genetisk arv øker over tid med fremveksten av et meritokratisk samfunn.

2) Vi stratifiseres i økende grad av kognitive genotyper gjennom «assortative mating» (altså gjennom valg av partner som ligner en selv).

3) Samfunnet blir «mindre intelligent» over tid ettersom personer med lavere kognitive evner får flere barn enn personer med høyere kognitive evner.

Nye analyser basert på bedre egnede data avviser alle disse tre argumentene.

Ut fra dette argumenterer forfatterne for at vi fremdeles er et stykke unna sosiologen Michael Youngs satiriske beskrivelse: Et samfunn der intelligens og meritter er samfunnets grunnpilarer som har erstattet tidligere sosiale klasseforskjeller, og skapt et nytt skarpt skille mellom en høyt meritert maktelite og en lavt merittert underklasse.

Både arv og miljø

Boken viser til flere eksempler på hvordan tverrfaglig forskning frembringer ny kunnskap om samspill mellom biologiske og sosiale prosesser. Forfatterne viser til tre konkrete studier som har styrket interessen for denne type forskning i senere år, hvorav de to siste studiene sammenlagt er sitert over 10 000 ganger.

Den første studien viser hvordan sosiale forskjeller kan gi ulikt genetisk utslag [2]. Studien viser at gener har svakere prediksjonskraft for intelligens blant tvillinger med lavere sosial bakgrunn sammenlignet med tvillinger med høyere sosial bakgrunn.

Motsatt fører uheldige oppvekstvilkår til svakere utvikling av genetisk potensial. Resultatet tolkes som at barn med høyere sosial bakgrunn mottar sosioøkonomiske fordeler som i større grad realiserer genetisk potensial.

Dermed indikerer studien at gener har betydning, men at sosialpolitiske grep som reduserer ulikheter kan forebygge slike forskjeller.

Kobling mellom mishandling og negative utfall

Den andre studien viser hvordan noen barn som eksponeres for vold og mishandling i barndommen har høyere grad av antisosial og voldelig atferd som voksen sammenlignet med andre som ikke har vært eksponert for disse faktorene [3].

Genredigering aktualiserer mange samfunnsvitenskapelige spørsmål knyttet til identitet, familie og etnisitet

Forskerne undersøkte variasjon i ett enkelt gen, MAO-A, blant guttebarn. MAO-A koder for et enzym som nedjusterer nevrotransmittere slik som serotonin og dopamin.

Resultatene viste at koblinger mellom mishandling og negative utfall ble formet av hvilken genetisk variant gutter bar. Lav MAO-aktivitet medførte en dobbelt så høy risiko for voksen antisosial atferd sammenlignet med høy MAO-aktivitet.

Stress-sensitivitet og depresjon

Den tredje studien tyder på at personer med gener som er sensitive for stressende omgivelser, og som har opplevd stressende hendelser, har større sannsynlighet for depressive symptomer sammenlignet med personer fra lignende sosiale omgivelser, men uten den spesifikke genetiske varianten (5-HTT) [4].

Alle tre studier gir klare eksempler på hvordan forskning som kobler naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver kan gi ny kunnskap med praktiske implikasjoner for politikk og forebyggende medisin.

Mot et genokrati?

Avslutningskapittelet spør om vi ser fremveksten av et samfunn hvor genetiske forskjeller får større betydning – et genokrati.

Forfatterne påpeker hvordan man allerede i dag kan spytte i en kopp, sende innholdet til et selskap, og få uker senere ha store mengder informasjon om sitt eget genom.

Conley og Fletcher stiller spørsmål ved hvordan den økte tilgjengeligheten til genetisk informasjon vil anvendes av befolkningen. De spør også hvordan man bør håndtere all rådata som genereres, som både inneholder falske positive funn og reelle risikoer.

Videre ligger det betydelige etiske problemer i faren for at falske funn kan lede til at friske mennesker undergår unødvendig behandling [se f.eks. 5], og i hvordan man bør formidle kunnskap om genbærerstatus.

Bør man informere om risikoer tidlig i livsløpet? Hvordan skal man avgjøre det? Og hvordan bør det i så fall formidles?

For eksempel viser en studie at sannsynligheten for å oppnå høyere utdanning halveres blant mennesker som får kjennskap til sin risiko for Huntingtons sykdom [6].

Moral og etikk

Til slutt kommer Conley og Fletcher tilbake til de store moralske og etiske spørsmålene ved evnen til å redigere menneskers DNA gjennom CRISPR/Cas9. Teknologien er svært lovende for fremtidig medisinsk behandling, men reiser samtidig viktige spørsmål om hva slags samfunn vi ønsker.

Genredigering aktualiserer mange samfunnsvitenskapelige spørsmål knyttet til identitet, familie og etnisitet. Denne teknologien kan også få betydelige og langvarige konsekvenser for store deler av menneskearten.

Forfatterne avslutter med å poengtere at det er usikkert hva dette kan lede til, men forsikrer om at utviklingen er underveis.

Stor nytteverdi

Alt i alt gir boken en spennende og interessant oppsummering av nyere forskning som kombinerer innsikter fra naturvitenskap og samfunnsvitenskap. Sosiologer innenfor flere felt, som for eksempel helse, medisin, sosial lagdeling, kjønn, etnisitet og livsløpsanalyser, kan ha stor glede av å lese denne boken.

En innvending er at enkelte kapitler kunne hatt en klarere struktur, og noen steder kunne språket vært tydeligere.

Utover det er boken et godt bidrag til et voksende forskningsfelt som stiller mange viktige spørsmål om menneskelig atferd, fremtidig medisinsk behandling, nye former for sosial ulikhet og potensialet som ligger i GWAS og CRISPR/Cas9.

The Genome Factor tar opp mange viktige spørsmål. Boken viser samtidig hvordan tverrfaglig forskning kan bedre forståelsen av sosiale fenomener, og lede til bedre medisinsk forebygging og politiske løsninger for viktige samfunnsutfordringer.

Referanser

  1. Turkheimer, E., Haley, A., Waldron, M, D’Onofrio, Gottesman, I.I. (2003) Socioeconomic status modifies heritability of IQ in young children. Psychological Science. Vol. 14 (6) 623-628.
  2. Caspi, A., McClay, J., Moffitt, T.E., Mill, J., Martin, J., Craig, I. W. et al. (2002) Role of genotype in the cycle of violence in maltreated children. Science 297: 851-854.
  3. Taylor A., Craig, I. W., Harrington, H., McClay, J., Mill, J., Martin, J., Braithwaite, A., Poulton, R. (2003) Influence of life stress on depression: moderation by a polymorphism in the 5-HTT gene. Science. Vol. 18 (301) 386-9.
  4. Olsen, K. G. & Olssøn, C. (2017, 1.juli). Den store arvestriden. Klassekampen, s.20-26.
  5. Oster, E., Shoulson, I., Dorsey, R. (2012) Limited life expectancy, human capital and health investments: Evidence from Huntington disease (working paper w17931, National Bureau of Economics Research, Cambridge, MA, 2012),

Les mer

Biologi for sosiologer

Sosiologien og naturens gjenkomst