Hardtslående idrettssosiolog

Norgesmester i boksing og stipendiat i sosiologi Anne Tjønndal kombinerer fag og hobby i avhandlingen sin. I mai mottar hun forskningspris i Taiwan.

(Foto: Per Christian Hestnes)

Tekst: Nina Støver

Anne Tjønndal ble stipendiat ved Nord universitet høsten 2015. Da hadde hun jobbet som vitenskapelig assistent ved institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU i ett og et halvt år.

– Jeg visste allerede da jeg holdt på med bachelorgraden at jeg ville drive med forskning, og at jeg etter hvert ville ta en master og så doktorgrad. Etter masteren i idrettsvitenskap ved NTNU jobbet jeg som vitenskapelig assistent med fag som idrettssosiologi, idrettshistorie og kvalitativ og kvantitativ metode.

– Da jeg søkte på stipendiatstillingen ved Fakultet for samfunnsvitenskap (FSV) var jeg i tvil om jeg ville være kvalifisert. Utlysningsteksten var vinklet i en statsvitenskapelig retning, og jeg har aldri tatt et statsvitenskapelig emne tidligere. Jeg ble dermed veldig overrasket da jeg ble tilbudt stillingen. Men doktorgraden i sosiologi har en veldig bred forståelse av sosiologibegrepet, og det viser bare at man alltid bør ta sjansen og søke selv om man kanskje ikke tror at man har alle kvalifikasjonene som trengs.

Doktorgradsprosjektet til Tjønndal handler om innovasjon og sosial inkludering i idretten og i fysisk aktivitet, og om hvordan folkehelsearbeidet i kommunene kan endre seg for at flere skal bli fysisk aktive.

At Tjønndal er opptatt av fysisk aktivitet er det ingen tvil om. I 2016 var hun attpåtil Norgesmester i boksing, en idrett hun har drevet med siden hun var 16 år.

– At det ble boksing var litt tilfeldig. Jeg har drevet med mange idretter opp igjennom barndommen, men da jeg prøvde boksing etter å ha sett en annonse fra Bodø Bokseklubb, ble jeg forelsket og sluttet med de andre idrettene. Det var «love at first sight».

(Foto: Privat)

Internasjonal oppmerksomhet

Tjønndal forteller at det fremdeles er sånn at mange tenker på boksing som en «gutte-idrett». Dette temaet er en av vinklingene hennes i doktorgradsavhandlingen hun jobber med, og i slutten av mai skal hun til Taipei i Taiwan for å motta en internasjonal forskingspris i idrettssosiologi for artikkelen: «I don’t think they realise how good we are»: innovation, inclusion and exclusion in women’s Olympic boxing.

Det er International Sociology of Sport Association (ISSA) som deler ut prisen for årets beste artikler skrevet av doktorgradsstipendiater. Tjønndal kom på andreplass i konkurransen, bare slått av èn annen deltager fra New Zealand.

– Vanligvis deles det ikke ut priser til andre enn den som blir vurdert til å ha den beste artikkelen, men fordi jeg lå helt i toppsjiktet og knivet om førsteplassen, ble det bestemt at det også skulle deles ut pris til en andreplass.

– Hvordan ble artikkelen din lagt merke til internasjonalt?
– Jeg sendte inn artikkelen min til ISSA i en konkurranse for doktorgradsstipendiater. Her sender man inn upublisert materiell. Jeg har flere ganger tidligere sendt inn arbeider, og drømmen er at artikkelen skal bli publisert i det anerkjente tidsskriftet International Review for the Sociology of Sport. Det er veldig vanskelig å få innpass i dette tidsskriftet. Hele 70 % av innsendt materiell avvises før det i hele tatt blir sendt til fagfellevurdering. Artiklene vurderes av anerkjente professorer fra hele verden, rett og slett rockestjernene innen fagfeltet. Artikkelen min er inne til vurdering nå, og det er stas å tenke på at den kan bli publisert i tidsskriftet som jeg har abonnert på siden bachelorstudiene.

– Hva tenker du om å motta denne forskningsprisen?
– Selv om jeg ikke vet enda om artikkelen vil bli publisert i tidsskriftet, betyr det mye å få anledning til å presentere forskningen min i Taipei foran et stort publikum. At arbeidet mitt er blitt lagt merke til setter jeg stor pris på.

(Foto: Raino Brandmo)

– Hvordan ser hverdagen din ut?
– Jeg starter dagen med å trene. Så drar jeg på jobb og arbeider med forskningen min, og så trener jeg igjen på kvelden. Det at jeg har drevet med boksing i så mange år gir meg flere fordeler i arbeidet mitt. Jeg har lært meg å planlegge for et halvt til ett år av gangen, og å utarbeide strategier for hvordan jeg skal oppnå toppformen i treningen. Denne erfaringen kan også anvendes i jobben med forskningen min, der det handler om å sette seg delmål og å ha struktur på arbeidet. Og det handler også om å kunne motivere seg de dagene man ikke ser så lyst på ting. Denne stipendiatstillingen har ingen arbeidsplikt (undervisningsplikt), og dermed er det helt opp til meg selv å styre hverdagen. Jeg har en hektisk hverdag og det fungerer for meg.

– Hvor ofte får du veiledning på arbeidet ditt?
– Hovedveilederen min, professor Asbjørn Røiseland, er også tilknyttet FSV ved Nord universitet, og vi har veiledning ca. én gang i måneden. Da diskuterer vi gjerne artikkelutkast, konferanser og andre ting jeg trenger hjelp til. Veiledningene er godt tilrettelagt mine behov og det er jeg selv som setter premissene. Biveilederen min, Jorid Hovden, er professor ved NTNU. Vi har gjerne veiledning over telefon eller Skype.

– Hovden var også veilederen min på bachelor- og masteroppgaven, og hun har vært en mentor for meg. Hun er veldig inspirerende, og det var hennes foredrag om idrett og kjønn som vekket noe i meg da jeg studerte ved NTNU. Jeg prøver også å delta på minst én internasjonal og én nordisk konferanse hvert år. Det er en veldig fin mulighet til å få presentert forskningen sin, bygge nettverk og lære av andre.

– Har du noen råd til masterstudenter eller andre som kan tenke seg å skrive doktorgrad?
– Ikke vær redd for avslag – søk på det du har lyst til å gjøre! Søk stipendiatstilling, og delta på konferanser og konkurranser. Bli kjent med andre forskere og dra nytte av hverandre. Samarbeid er viktig, og det er spesielt viktig å være raus med de du møter og jobber med. Jeg er veldig heldig som får jobbe med hobbyen min, nemlig idretten.

Dette intervjuet ble opprinnelig publisert på Nord universitet sine nettsider.