Misforstått frafall

Frafall kalles gjerne en av dagens største samfunnsutfordringer, men definisjonen av frafall er for streng og i disfavør av yrkesfagene, mener postdoktor Kristoffer Chelsom Vogt.

Tekst: Evelyn Myrå Holmøy. 
Forsidefoto: Ingvild Festervoll Melien.

Vogt har forsket på frafall siden 2007, og har de siste ti årene kunnet observere en stadig økning i mediedekningen av frafallsproblematikken, som NHO-leder Kristin Skogen Lund i 2014 definerte som ”en av våre største samfunnsutfordringer”.

Et definisjonsspørsmål

Den norske definisjonen av frafall i videregående opplæring er ikke å ha fullført videregående skole innen fem år etter at du startet, som stort sett tilsvarer å ha fullført videregående innen fylte 21 år.

Dette er blant de strengeste frafallsdefinisjonene i verden.

– Ifølge andres definisjoner ville det norske frafallet vært lavere. Ut fra EUs definisjon er det norske frafallet så lavt som ti prosent, sier Vogt.

Problemet i det norske tilfellet ligger blant annet i at definisjonen av frafall slår skjevt ut sosialt.

– Femårs-definisjonen av frafall er i favør av middelklassens barn, kan du si, de som vanligvis velger studiespesialisering og starter rett på videregående når de er 16, og fullfører i løpet av tre år. Definisjonen er i disfavør av yrkesfagene, hvor snittet for å fullføre er 28 år.

Flertallet av fullføringer på yrkesfag skjer blant folk som er eldre enn 21 år, det vil si etter at frafall er blitt erklært. Med andre ord blir flesteparten av gjennomføringene på yrkesfag oversett i frafalls-statistikken.

Kristoffer Chelsom Vogt. (Foto: Ingvild Festervoll Melien.)

Skaper skoletapere

Frafall ble først et tema i Norge på 1990-tallet og særlig som følge av reform 94. Før denne tid hadde særlig yrkesfaglig utdanning vært for fragmentert til at komparativ måling av gjennomstrømming var utbredt, eller hensiktsmessig.

– Etter at reform 94 innførte en større aldersstandardisering i yrkesutdanningen, startet en med målinger av frafall for å evaluere reformen. Etter at en oppdaget at det var 30 prosent som ikke fullførte innen fem år, har temaet fått stadig større plass i offentlig ordskifte.

Jevnt frafall, økende fokus

Til tross for at frafallet i Norge altså har holdt seg jevnt på 30 prosent siden 1990-tallet, har fokuset og den kollektive bekymringen for frafallet økt enormt over samme periode.

– Særlig forskningsfunn som har funnet at frafall gir økt sannsynlighet for senere mottak av trygdeytelser har skapt en oppfatning av at dette vil gjelde flertallet av de i frafallskategorien mens det i realiteten gjelder et mindretall.

Forskningsfunn som har funnet at frafall gir økt sannsynlighet for senere mottak av trygdeytelser har skapt en oppfatning av at dette vil gjelde flertallet av de i frafallskategorien mens det i realiteten gjelder et mindretall

Populær viten

I forbindelse med Fagkritisk dag ved Universitetet i Bergen 9. mars 2017 spesifiserer Vogt at sosiologiens rolle er å stille spørsmål ved etablerte sannheter, faglige så vel som samfunnsrelaterte.

Det å stille spørsmål ved begrepet om frafall og skape offentlig debatt er én måte fagdisiplinen og forskning kan bidrar til videreutviklingen av samfunnet.

De siste ukene har Vogts forskning fått mye oppmerksomhet.

– Jeg hadde en mistanke om at folk var sultne på nyansering av frafallsdebatten, men at etterspørselen skulle være så stor hadde jeg ikke forventet, sier Vogt, som håper at hans forskning på området kan bidra til mer presis og opplyst diskusjon om frafall.

Kristoffer Chelsom Vogt er postdoktor ved Sosiologisk Institutt, Universitetet i Bergen. 13. mars inviterer Sosiologforeningen avdeling Vestlandet til foredraget ”Vår utålmodighet med ungdom” med Vogt på Litteraturhuset i Bergen. Arrangementet er gratis og åpent for alle.

Evelyn Myrå Holmøy er masterstudent ved UiB og styremedlem i Sosiologforeningen Avdeling Vestlandet.

Les mer

Forskningskommentaren til Kristoffer Chelsom Vogt. 

Vogst kronikk hos NRK Ytring.

Lederartikkel om frafall i Bergens Tidende.

Dagsnytt atten-debatt med Kristoffer Chelsom Vogt og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen.