Bør sosiologisk praksis utenfor akademia utvikles mer systematisk?

Sosiologer utenfor akademia har for svak fagidentitet. Hva kan gjøres med det?

TEKST: Per Magnus Mæhle.

De fleste norske sosiologer i dag jobber ikke ved universitet og forskningsinstitutt, og andelen utenfor akademia kommer bare til å øke. Vi er i jobber i et bredt spekter av samfunnssektorer og fyller et antall ulike funksjoner. Et fellestrekk for mange er kanskje at vi i jobbene våre bidrar i utviklingsprosesser innen kulturlivet, by- og bygdeutvikling, HR og organisasjonsutvikling, med u-landsbistand og integrering. Vi jobber med arbeidsmarked- og næringsutvikling, helse- og velferdsutvikling og frivillige organisasjoner. Videre bidrar vi i nyskaping og mye annet. Mange av disse sosiologene som jeg har snakket med, forteller at de har en svak identitet som sosiolog. Slik var det for meg også en god del år.

Likevel mener vi også at utdannelsen som sosiolog har bidratt til kompetansen som gjør oss i stand til å fylle jobbene våre. Vi er kanskje ikke så sikker på hva i faget som har gjort dette. Hva som er profesjonell sosiologisk praksis, er et spørsmål som i liten grad har fått noen plass verken ved de sosiologiske instituttene eller i Norsk Sosiologforening. Dette er et tap både for faget, for attraktiviteten til studiet og for mange som er ferdig utdannet.

3ade836

 

 

Per Magnus Mæhle er sosiolog og prosjektleder ved Oslo universitetssykehus.

Innlegget er skrevet i forbindelse med Østlandsforeningens kommende arrangement Hvordan styrke sosiologer i arbeid utenfor akademia? på Litteraturhuset 2. mars. Mæhle sitter i panelet. 

 

FOTO: Privat.

Profesjonell sosiologisk praksis

Det siste året har vi vært en liten gruppe praktiserende sosiologer som har møttes for å bearbeide erfaringer som nettopp dette, praktiserende sosiologer. Vi har prøvd å identifisere hva det er ved utdannelsen og faget som faktisk har vært en ressurs i jobbene våre, men vi har også stilt oss spørsmålet om hvordan fag og utdannelse kunne gitt oss mer styrke i det vi har valgt å kalle en profesjonell sosiologisk praksis (må ikke forveksles med å gjøre sosiologien til en profesjon). Svarene har vi sortert under noen overskrifter: teorier og forståelsesmåter, rolleforståelse og sosiologisk blikk, metoder og ferdigheter og verdigrunnlag og menneskesyn.

Vi har prøvd å identifisere hva det er ved utdannelsen og faget som faktisk har vært en ressurs i jobbene våre, men vi har også stilt oss spørsmålet om hvordan fag og utdannelse kunne gitt oss mer styrke i det vi har valgt å kalle en profesjonell sosiologisk praksis

Etterutdanning

Tida er nå der at vi ønsker å dele spørsmål vi har stilt og refleksjonene vi har gjort oss. Dersom vi skal forløse potensialet i praktiserende sosiologi må det mer aktivt lages institusjonelle rammer for dette. Vi må ha arenaer for å dele og bearbeide erfaringer. Vi som har møttes det siste året, ser for oss at ett viktig tiltak kan være å få i gang et etterutdanningstiltak rettet mot sosiologer i praksis utenom akademia. Refleksjonene rundt sosiologisk praksis vil vi presentere og diskutere på møte i regi av Østlandsavdelingen i Norsk sosiologforening torsdag 2. mars kl 18 på Litteraturhuset i Oslo.